Erasmus er over!!
(og det for en god stund siden og..)
Nå er jeg å finne på bloggen zoubiandme.blogspot.com
Kom, kom!
♥ K
onsdag 12. september 2012
onsdag 13. juni 2012
Helg i Paris!
Hei dere!
Tilbake på plass i Lille (har forsåvidt vært det et par dager allerede..) etter en herlig helg i Paris. Litt annerledes enn de øvrige turene mine også, ettersom jeg denne gangen bodde hjemme hos min franske venn Simon og familien hans. Det fungerte veldig bra, til tross for at han ikke bor midt i sentrum. Han har nemlig scooter, så gikk veldig greit å komme seg til og fra relativt raskt. Selv med en nokså stor bag på slep. Og ganske mye morsommere enn med metro! Ikke minst ser man jo mer på den måten. Lørdag kveld møtte vi en annen fransk venn av oss, Clement. Han var også, i likehet med Simon, på utveksling i Norge, og jeg hadde faktisk ikke sett han siden det. Veldig hyggelig, selv om vi tilbragte mesteparten av tiden i et mørkt rom uten å snakke sammen. Altså på kino. Vi så Men in black 3, og den var bedre enn jeg hadde trodd, så kan absolutt anbefales, sånn btw. Søndag dro vi på et museum i Le Marais jeg ikke hadde vært før, av og til fint å gjøre noe litt mer intellektuelt enn vanlig. Etter en deilig lunsj i hjertet av Paris, forlot jeg Simon til fordel for en tur til Maule. For de som ikke vet hvor det er, i likhet med de fleste parisere (!), så er det et lite tettsted vest for Paris. Det var altså der jeg tilbragte et år som au pair for det som føles ut som en evighet siden. Veldig spent da jeg sto på trappen foran mitt tidligere hjem, med et lite snev av frykt for at de hadde glemt meg helt. Men det var helt unødvendig, for ble mildt sagt omfavnet av to herlige, blide gutter som var blitt hakket større enn sist jeg så de. Auguste hadde nok forandret seg mest, kanskje ikke så rart, ettersom han også er den minste. Denne søndagen var også femårsdagen hans så det var mye gaver og kakespising. Ellers var det litt som var forandret siden min tid der. Kjøkken og flere bad var pusset opp, og de var gått til anskaffelse av hund. Den hadde et ganske merkelig navn som jeg har glemt allerede. Men det spiller vel ingen stor rolle akkurat. Nytt var også at de ikke har noen au pair lenger. De har hatt tre stykker etter meg, først to tyske som begge var et halvt års tid, så en nederlandsk. Hun var der kun en måned, før hun fikk "sparken" ble jeg fortalt av Rebecca. Hun likte visst ikke barn og gadd ikke bli med på noen ting. Og etter henne orket de ikke flere au pairer. Men nå er jo også barna såpass store at de klarer seg ganske godt selv, i forhold til da jeg var der. Turte jo ikke la Auguste være alene et sekund. Var nok litt høne-au pair. Men hadde ganske god grunn til det også da, uten å gå mer inn på de noe dramatiske hendelsene med myntspising og diverse. Ble ikke så veldig mange timene jeg fikk vært der, for jeg måtte rekke toget tilbake til Lille på kvelden. Auguste spurte før da jeg skulle til å dra hvorfor jeg ikke skulle overnatte. Godt å vite jeg er ønsket. Og lovet at jeg skulle bli lenger neste gang. Og at neste gang ikke blir så lenge til. Skal prøve å holde de løftene så godt jeg kan. Jeg er hvertfall veldig glad for at jeg fikk det til nå før det var gått altfor lang tid. Sånn at de kanskje husker meg neste gang jeg kommer også.
Sent søndag kveld var jeg tilbake i Lille og jeg er nå inne i mine aller siste dager her. Har så smått begynt pakkingen og innser nok en gang at jeg har mye klær. Ikke noe sjokk det akkurat. Det til tross for at jeg tok med en del hjem i mai. Litt småskeptisk til om jeg klarer meg uten overvekt, men selv om det er litt surt, får jeg bare godta det dersom det skulle skje. Har kun meg selv å takke.
Mandag kveld ble jeg bedt på en apero med mentor-Alex og en del av hans venner. Det var hyggelig som alltid. Sannsynligvis siste gangen jeg så mange av dem også. I dag (eller forsåvidt i går, da vi er passert midnatt) har jeg vært i byen med Lilian, min greske venninne. Fint å kun være kun oss to innimellom, da vi mesteparten av tiden er sammen med andre også. Lilian er virkelig en av de jeg kommer til å savne mest. Hun er alltid i godt humør, med på alt, snakker ofte uten å tenke, noe som kan være veldig morsomt og stiller mange interessante spørsmål. Livet blir aldri kjedelig med Lilian. En annen god venninne av meg, Andrea fra Mexico, var jeg litt redd jeg ikke skulle se igjen før jeg drar. Men fikk heldigvis den gode nyheten at hun kommer tilbake en tur i morgen. Mest på grunn av meg. Satt stor pris på det. Torsdag har jeg forøvrig invitert de nærmeste vennene mine her (de som fremdeles er igjen), både franske og utenlandske, til en siste "apero à la nature". Krysser fingrene for bra vær. For har ikke akkurat plass til 30 stykker hos meg.. Satser også på å være ferdigpakket og vasket ut av rommet mitt på forhånd, slik at jeg fredag morgen kun kan ta med meg alt pikk-pakket mitt og dra.
Kan ikke garantere flere innlegg, ettersom jeg kun har to små dager igjen i Lille, og helst ikke vil bruke opp tiden på blogging. Ille nok å måtte bruke tid på pakking.. Så benytter anledningen nå til å takke for følget, kjære leser(e) og dersom det er ønskelig, så er det bare å fortsette å titte innom den nye bloggen min kristineslittleworld.tumblr.com.
Til slutt noen bilder fra helgen:
Tilbake på plass i Lille (har forsåvidt vært det et par dager allerede..) etter en herlig helg i Paris. Litt annerledes enn de øvrige turene mine også, ettersom jeg denne gangen bodde hjemme hos min franske venn Simon og familien hans. Det fungerte veldig bra, til tross for at han ikke bor midt i sentrum. Han har nemlig scooter, så gikk veldig greit å komme seg til og fra relativt raskt. Selv med en nokså stor bag på slep. Og ganske mye morsommere enn med metro! Ikke minst ser man jo mer på den måten. Lørdag kveld møtte vi en annen fransk venn av oss, Clement. Han var også, i likehet med Simon, på utveksling i Norge, og jeg hadde faktisk ikke sett han siden det. Veldig hyggelig, selv om vi tilbragte mesteparten av tiden i et mørkt rom uten å snakke sammen. Altså på kino. Vi så Men in black 3, og den var bedre enn jeg hadde trodd, så kan absolutt anbefales, sånn btw. Søndag dro vi på et museum i Le Marais jeg ikke hadde vært før, av og til fint å gjøre noe litt mer intellektuelt enn vanlig. Etter en deilig lunsj i hjertet av Paris, forlot jeg Simon til fordel for en tur til Maule. For de som ikke vet hvor det er, i likhet med de fleste parisere (!), så er det et lite tettsted vest for Paris. Det var altså der jeg tilbragte et år som au pair for det som føles ut som en evighet siden. Veldig spent da jeg sto på trappen foran mitt tidligere hjem, med et lite snev av frykt for at de hadde glemt meg helt. Men det var helt unødvendig, for ble mildt sagt omfavnet av to herlige, blide gutter som var blitt hakket større enn sist jeg så de. Auguste hadde nok forandret seg mest, kanskje ikke så rart, ettersom han også er den minste. Denne søndagen var også femårsdagen hans så det var mye gaver og kakespising. Ellers var det litt som var forandret siden min tid der. Kjøkken og flere bad var pusset opp, og de var gått til anskaffelse av hund. Den hadde et ganske merkelig navn som jeg har glemt allerede. Men det spiller vel ingen stor rolle akkurat. Nytt var også at de ikke har noen au pair lenger. De har hatt tre stykker etter meg, først to tyske som begge var et halvt års tid, så en nederlandsk. Hun var der kun en måned, før hun fikk "sparken" ble jeg fortalt av Rebecca. Hun likte visst ikke barn og gadd ikke bli med på noen ting. Og etter henne orket de ikke flere au pairer. Men nå er jo også barna såpass store at de klarer seg ganske godt selv, i forhold til da jeg var der. Turte jo ikke la Auguste være alene et sekund. Var nok litt høne-au pair. Men hadde ganske god grunn til det også da, uten å gå mer inn på de noe dramatiske hendelsene med myntspising og diverse. Ble ikke så veldig mange timene jeg fikk vært der, for jeg måtte rekke toget tilbake til Lille på kvelden. Auguste spurte før da jeg skulle til å dra hvorfor jeg ikke skulle overnatte. Godt å vite jeg er ønsket. Og lovet at jeg skulle bli lenger neste gang. Og at neste gang ikke blir så lenge til. Skal prøve å holde de løftene så godt jeg kan. Jeg er hvertfall veldig glad for at jeg fikk det til nå før det var gått altfor lang tid. Sånn at de kanskje husker meg neste gang jeg kommer også.
Sent søndag kveld var jeg tilbake i Lille og jeg er nå inne i mine aller siste dager her. Har så smått begynt pakkingen og innser nok en gang at jeg har mye klær. Ikke noe sjokk det akkurat. Det til tross for at jeg tok med en del hjem i mai. Litt småskeptisk til om jeg klarer meg uten overvekt, men selv om det er litt surt, får jeg bare godta det dersom det skulle skje. Har kun meg selv å takke.
Mandag kveld ble jeg bedt på en apero med mentor-Alex og en del av hans venner. Det var hyggelig som alltid. Sannsynligvis siste gangen jeg så mange av dem også. I dag (eller forsåvidt i går, da vi er passert midnatt) har jeg vært i byen med Lilian, min greske venninne. Fint å kun være kun oss to innimellom, da vi mesteparten av tiden er sammen med andre også. Lilian er virkelig en av de jeg kommer til å savne mest. Hun er alltid i godt humør, med på alt, snakker ofte uten å tenke, noe som kan være veldig morsomt og stiller mange interessante spørsmål. Livet blir aldri kjedelig med Lilian. En annen god venninne av meg, Andrea fra Mexico, var jeg litt redd jeg ikke skulle se igjen før jeg drar. Men fikk heldigvis den gode nyheten at hun kommer tilbake en tur i morgen. Mest på grunn av meg. Satt stor pris på det. Torsdag har jeg forøvrig invitert de nærmeste vennene mine her (de som fremdeles er igjen), både franske og utenlandske, til en siste "apero à la nature". Krysser fingrene for bra vær. For har ikke akkurat plass til 30 stykker hos meg.. Satser også på å være ferdigpakket og vasket ut av rommet mitt på forhånd, slik at jeg fredag morgen kun kan ta med meg alt pikk-pakket mitt og dra.
Kan ikke garantere flere innlegg, ettersom jeg kun har to små dager igjen i Lille, og helst ikke vil bruke opp tiden på blogging. Ille nok å måtte bruke tid på pakking.. Så benytter anledningen nå til å takke for følget, kjære leser(e) og dersom det er ønskelig, så er det bare å fortsette å titte innom den nye bloggen min kristineslittleworld.tumblr.com.
Til slutt noen bilder fra helgen:
Mating av fulger i parken (oppå togstasjonen!)
Mye fint å se på museum
Skjønneste femåringen jeg vet om i hvertfall
Emma og den nye hunden jeg ikke husker navnet på
Meg sammen med tre av de fire "barna mine"
♥ K
fredag 8. juni 2012
Snart slutt
Kalenderen viser fredag 8. juni. Ikke noe spesielt med den dagen, tenker du, men for meg betyr det at det kun er en eneste uke igjen jeg kan si (les: skryte av) at jeg bor i Frankrike. Litt blandede følelser rundt det egentlig.. Blir veldig godt å komme hjem til alt og alle altså, føler liksom jeg må forsikre dere der hjemme om det. Men samtidig, som jeg har sagt så mange ganger før; et halvt år med utveksling er ikke nok. Vil ha mer! På mange måter føler jeg at jeg passer litt bedre inn her enn i Norge. Men klarer ikke helt sette fingeren på akkurat hva som gjør det. Kanskje fordi jeg tenker litt som franskmenn (liker jo og å tro at jeg er fransk av og til)? Driver og eksperimenterer litt med tanken på hvor, når og hvordan jeg vil bo i Frankrike neste gang. For det blir en neste gang. Helt klart. Så forbered dere på nok en blogg om meg i en eller annen fransk by en gang i ubestemt framtid. Det er (nesten) et løfte.
Ellers har jeg vært ganske sløv og daff den siste uka. På en måte litt dumt å sove bort den siste tiden min her, men samtidig utrolig deilig også å ikke måtte tidlig opp. Og har en tendens til å bli noen sene kvelder, med alle disse avskjedsfestene, og blir sikkert ikke mindre av det den siste gjenstående uka heller. Så da må det rett og slett kompenseres med å sove litt lenger om morgenen:) Ellers er ikke værgudene lenger like greie som de var. Så får ikke akkurat jobbet med brunfargen om dagen for å si det sånn. Jeg som hadde håpet å komme hjem smashing og tanned. Men må nok se langt etter det. Redd dere der hjemme har bedre vær og derav større muligheter for å gå av med den seieren enn undertegnede. Men er vel ikke verden undergang det heller. Og, sommeren er jo ennå ung. Dessuten har jeg så å si bare fått nattevakter (!) i sommer, så kan jo sove utendørs på dagtid om været er bra;) Men vi snakker jo om Bergen da, så må være forsiktig med å ha for store forhåpninger..
Føler jeg har litt lite interessant å komme med om dagen. Går stor sett i det samme nå som det ikke er noe mer skolerelatert. Så sånn sett er det kanskje godt mitt eramsus-opphold snart er over, slik at denne bloggen kan avsluttes. Ikke alt jeg foretar meg som er like interessant for dere å høre om, vil jeg tro.. Men for de som mot formodning kunne tenke seg å følge meg videre på ferden, så kommer jeg nok (i motsetning til sist) å fortsette med litt blogging. Har jo som noen kanskje vet startet en ny engelsk blogg (se link til høyre). Den er litt mer generell og ikke så dagbok-aktig. Men heller ingen rosa-blogg eller moteblogg, ta det med ro! Blogger heller ikke for å bli kjendis eller for å få gratis produkter. Blogger mer for min egen del enn for andres. Tror den går under kategorien "inspirasjonsblogg". Deler nye artister jeg kommer over, filmer jeg har sett osv. Har blant annet laget et innlegg om vintage-butikker i Paris. Og så kommer jeg innimellom med noen såkalte DIY ("Do it yourself"), ettersom jeg og har en kreativ side. Så langt har jeg vist hvordan man lager friendship-armbånd. Med andre ord, denne bloggen er en fin måte å kombinere andre deler av meg som jeg ikke får brukt så mye av i utdanningen min. Og også fordi jeg simpelthen elsker å skrive, og ikke har lyst til å gi meg helt med det riktig enda! Men om du vil følge meg der, det er jo så klart helt opp til deg:)
Til helgen skjer det likevel noe spennende, kan jeg avsløre. Jeg skal til Paris! Det blir femte gangen i løpet av dette halvåret hvis jeg har klart å telle riktig. Denne gangen skal jeg, i tillegg til byen i seg selv, besøke min gode venn Simon. Forhåpentligvis får jeg også truffet igjen noen andre også, har noen halvveis planer om det hvertfall. Og på søndag skal jeg omsider få tatt meg en tur til vertsfamilien som jeg bodde hos utenfor Paris! Det er til og med bursdagen til Auguste (minstemann) denne dagen, han blir hele fem år! Da jeg kom dit var han to.. Så rart det blir å se igjen både han og søsknene. Rebecca sa i en melding at han snakker om meg stadig vekk, det varmet meg veldig å høre. Var litt redd for at han hadde glemt meg helt. Men veldig spent på hvordan søndagens gjenforening vil bli! Skal oppdatere dere på det til uken.
Ellers ser det ut til at neste ukes planlagte Köln-tur blir utsatt på ubestemt tid. Vi fant ut at det ble litt stress og litt hektisk med kun en overnatting. Ikke har vi noe sted å overnatte heller, da ingen egentlig har plass til oss. Ikke har vi veldig god råd noen av oss heller. Litt synd, for hadde sett veldig frem til det, særlig å se igjen Cassi. Men leker litt med tanken på en tur til høsten og kombinere det med en tur til Berlin. Er en skam å si at jeg aldri har vært der før. Det er vel et definitivt must.
Selv om det er litt kjipt at turen nok ikke blir noe av, så betyr det jo samtidig at jeg får litt mer tid igjen her. Kan være greit med tanke på at jeg har en del pakking og ordning igjen før jeg kan ta med meg pikkpakket mitt og dra. Har store ambisjoner om ikke å sove bort hele kommende uke også. Får den jo aldri tilbake..
Da tenker jeg vi setter strek for denne gang. Var da ikke så rent lite heller denne gangen.
Håper alle der hjemme har det bra, gleder meg til å se dere snart!
Fra fredagens siste fest ever i "La Maison Bleue"
♥ K
Ellers har jeg vært ganske sløv og daff den siste uka. På en måte litt dumt å sove bort den siste tiden min her, men samtidig utrolig deilig også å ikke måtte tidlig opp. Og har en tendens til å bli noen sene kvelder, med alle disse avskjedsfestene, og blir sikkert ikke mindre av det den siste gjenstående uka heller. Så da må det rett og slett kompenseres med å sove litt lenger om morgenen:) Ellers er ikke værgudene lenger like greie som de var. Så får ikke akkurat jobbet med brunfargen om dagen for å si det sånn. Jeg som hadde håpet å komme hjem smashing og tanned. Men må nok se langt etter det. Redd dere der hjemme har bedre vær og derav større muligheter for å gå av med den seieren enn undertegnede. Men er vel ikke verden undergang det heller. Og, sommeren er jo ennå ung. Dessuten har jeg så å si bare fått nattevakter (!) i sommer, så kan jo sove utendørs på dagtid om været er bra;) Men vi snakker jo om Bergen da, så må være forsiktig med å ha for store forhåpninger..
Føler jeg har litt lite interessant å komme med om dagen. Går stor sett i det samme nå som det ikke er noe mer skolerelatert. Så sånn sett er det kanskje godt mitt eramsus-opphold snart er over, slik at denne bloggen kan avsluttes. Ikke alt jeg foretar meg som er like interessant for dere å høre om, vil jeg tro.. Men for de som mot formodning kunne tenke seg å følge meg videre på ferden, så kommer jeg nok (i motsetning til sist) å fortsette med litt blogging. Har jo som noen kanskje vet startet en ny engelsk blogg (se link til høyre). Den er litt mer generell og ikke så dagbok-aktig. Men heller ingen rosa-blogg eller moteblogg, ta det med ro! Blogger heller ikke for å bli kjendis eller for å få gratis produkter. Blogger mer for min egen del enn for andres. Tror den går under kategorien "inspirasjonsblogg". Deler nye artister jeg kommer over, filmer jeg har sett osv. Har blant annet laget et innlegg om vintage-butikker i Paris. Og så kommer jeg innimellom med noen såkalte DIY ("Do it yourself"), ettersom jeg og har en kreativ side. Så langt har jeg vist hvordan man lager friendship-armbånd. Med andre ord, denne bloggen er en fin måte å kombinere andre deler av meg som jeg ikke får brukt så mye av i utdanningen min. Og også fordi jeg simpelthen elsker å skrive, og ikke har lyst til å gi meg helt med det riktig enda! Men om du vil følge meg der, det er jo så klart helt opp til deg:)
Til helgen skjer det likevel noe spennende, kan jeg avsløre. Jeg skal til Paris! Det blir femte gangen i løpet av dette halvåret hvis jeg har klart å telle riktig. Denne gangen skal jeg, i tillegg til byen i seg selv, besøke min gode venn Simon. Forhåpentligvis får jeg også truffet igjen noen andre også, har noen halvveis planer om det hvertfall. Og på søndag skal jeg omsider få tatt meg en tur til vertsfamilien som jeg bodde hos utenfor Paris! Det er til og med bursdagen til Auguste (minstemann) denne dagen, han blir hele fem år! Da jeg kom dit var han to.. Så rart det blir å se igjen både han og søsknene. Rebecca sa i en melding at han snakker om meg stadig vekk, det varmet meg veldig å høre. Var litt redd for at han hadde glemt meg helt. Men veldig spent på hvordan søndagens gjenforening vil bli! Skal oppdatere dere på det til uken.
Ellers ser det ut til at neste ukes planlagte Köln-tur blir utsatt på ubestemt tid. Vi fant ut at det ble litt stress og litt hektisk med kun en overnatting. Ikke har vi noe sted å overnatte heller, da ingen egentlig har plass til oss. Ikke har vi veldig god råd noen av oss heller. Litt synd, for hadde sett veldig frem til det, særlig å se igjen Cassi. Men leker litt med tanken på en tur til høsten og kombinere det med en tur til Berlin. Er en skam å si at jeg aldri har vært der før. Det er vel et definitivt must.
Selv om det er litt kjipt at turen nok ikke blir noe av, så betyr det jo samtidig at jeg får litt mer tid igjen her. Kan være greit med tanke på at jeg har en del pakking og ordning igjen før jeg kan ta med meg pikkpakket mitt og dra. Har store ambisjoner om ikke å sove bort hele kommende uke også. Får den jo aldri tilbake..
Da tenker jeg vi setter strek for denne gang. Var da ikke så rent lite heller denne gangen.
Håper alle der hjemme har det bra, gleder meg til å se dere snart!
♥ K
fredag 1. juni 2012
Livsnyting!
Overskriften oppsummerer alt jeg driver på med om dagen i ett eneste ord. Livsnyting! Det innebærer blant annet å sove til jeg våkner av meg selv, slappe av i parken, isspising, grilling, byvandring, og litt fest og morro på kvelden. Perfekt! Og er så deilig å ha et par uker til med nettopp det før jeg kommer hjem igjen til Norge. Nå er billett bestilt, 15. juni. Merk dere datoen. Så blir jeg å finne i Oslo frem til slutten av juni. Da bærer det over fjellet til Bergen for årets sommerjobbing. Frister lite akkurat nå, det ideelle hadde jo selvsagt vært å fortsette med livsnyting på hytta på Sørlandet. Hvor mye jeg får vært der i år, gjenstår å se.. Håper hvertfall å få tatt en liten tur. Blir ikke ordentlig sommer uten Solpynten.
Ellers driver folk å drar. Det er ikke så gøy. De siste to dagene har jeg sagt hade til Ville, min finske venn, og Julian, en tysk venn. Sistnevnte ser jeg heldigvis igjen om ikke så lenge. Vi har nemlig bestemt å besøke han og et par andre i Köln. Håper og tror vi får det til..! Men altså, "alle" drar om dagen. Er avskjedsfester o.l. nesten daglig. Rart at Erasmus allerede er over. Gått så forbausende fort. Skal avgårde på den siste festen i "La maison bleue" i kveld. Rart å aldri skulle tilbake dit mer. Men regner med tidenes fest i kveld, pleier jo å bli både folksomt og innholdsrikt på alle mulige måter. Og ettersom det atpåtil er siste festen, så blir det nok ikke spart på noe;)
Helgen er litt usikker. Må prøve å lage en liste over alt jeg må gjøre før jeg drar og begynne å gjøre de. Er noen museer o.l. jeg bør få dratt til. Ellers tar jeg det litt på sparket. Og slenger meg med når det skjer saker og ting, som det stadig vekk gjør. Og er været bra, så havner vi naturligvis i en eller annen park.
Håper dere koser dere om dagen og nyter forsommeren!
Fortsatt usikker på hva livsnyting egentlig er? Her er noen bilder som kan helpe deg å skjønne:
♥ K
Ellers driver folk å drar. Det er ikke så gøy. De siste to dagene har jeg sagt hade til Ville, min finske venn, og Julian, en tysk venn. Sistnevnte ser jeg heldigvis igjen om ikke så lenge. Vi har nemlig bestemt å besøke han og et par andre i Köln. Håper og tror vi får det til..! Men altså, "alle" drar om dagen. Er avskjedsfester o.l. nesten daglig. Rart at Erasmus allerede er over. Gått så forbausende fort. Skal avgårde på den siste festen i "La maison bleue" i kveld. Rart å aldri skulle tilbake dit mer. Men regner med tidenes fest i kveld, pleier jo å bli både folksomt og innholdsrikt på alle mulige måter. Og ettersom det atpåtil er siste festen, så blir det nok ikke spart på noe;)
Helgen er litt usikker. Må prøve å lage en liste over alt jeg må gjøre før jeg drar og begynne å gjøre de. Er noen museer o.l. jeg bør få dratt til. Ellers tar jeg det litt på sparket. Og slenger meg med når det skjer saker og ting, som det stadig vekk gjør. Og er været bra, så havner vi naturligvis i en eller annen park.
Håper dere koser dere om dagen og nyter forsommeren!
Fortsatt usikker på hva livsnyting egentlig er? Her er noen bilder som kan helpe deg å skjønne:
mandag 28. mai 2012
S O M M E R F E R I E
Hei alle tålmodige sjeler!
Jeg har altså siden sist fått sommerferie. Wohooo! Kommer like fort hver gang, og samme deilige følelse i kroppen. Mildt sagt vært en hektisk innspurt, avsluttet med en intens eksamensuke forrige uke. Fem eksamener på like mange dager. Ikke å anbefale egentlig. Men kom meg da gjennom på et vis. Helskinnet eller ei, det gjenstår jo å se.. Og skal etter planen dra hjem før konte-eksamensperioden begynner, så har egentlig ikke så mye annet valg enn å stå. Ikke noen mega-følelse for noen av eksamenene, men heller ikke det motsatte. Blir litt overrsaket må jeg innrømme hvis jeg skulle stryke (dersom jeg får under 10 av 20 poeng), men samtidig aner ikke hva som forventes. Ei heller om det blir tatt noe hensyn til språk-handicapet.. For jeg hadde altså alle eksamenene på fransk. I noen fag var jeg eneste erasmus-student.. Litt spent på hvordan det har gått, men som tidligere nevnt, har jeg ikke like store krav til meg selv her som hjemme. Hadde jeg hatt det, ville jeg garantert blitt skuffet. Faktisk så er alt bedre enn "stå" bonus for meg!
Når det gjelder hvordan selve eksamen fungerte, så var det litt annerledes enn i Norge. Litt mer amatørmessig og litt mindre strengt. Jeg kunne f.eks. ha sekken ved siden av pulten. Besvarelsen ble kun levert i ett eksemplar. Og læreren selv skal stå for rettingen. I Norge har vi vel minst to ukjente sensorer. I det ene faget fikk man trekk for å skrive mer enn ti linjer per spørsmål. Eksamentiden var også under halve tiden i forhold til det jeg har hatt i Bergen, kun to timer. Under min første eksamen, som var økonomihistorie, reiste så å si alle seg opp for å gå da en time var gått, så jeg var redd jeg hadde misforstått, at det kun var en time. Jeg skrev som en gal da jeg enda hadde noen spørsmål igjen. Men heldigvis så hadde vi to timer slik jeg trodde. Ble fortalt etterpå at det ikke var lov til å levere før etter en time. Og "alle" var da tydeligvis ferdige før tiden. Om det er positivt eller negativt for min del, vet jeg ikke.
Ellers har jeg ikke gjort mye annet enn å lese i uken som gikk. Men uken før der igjen tillot jeg meg litt fri innimellom. Bl.a. var jeg på Mix'Cite, en årlig festival på universitetsområdet. Det var fantastisk morsomt - helt til mobilen min ble frastjålet.. Den nye, fine iPhonen jeg fikk til bursdagen min for en drøy måned siden. Snakk om uflaks. Hatt samme slitne telefon i en årrekke, og når jeg endelig får meg en ny, så vips blir den stjålet. Jeg mistenker sterkt at det er romfolkbarna som står bak. Krydde nemlig av de der (da det var gratis og åpent for alle) og rett før jeg oppdaget at den var borte, så kom de for å tigge om penger. Så hvis jeg ikke var så særlig begeistret for romfolk før denne kvelden, så misliker jeg de om mulig enda mer nå. Synd å si det, men er sånne ting som skaper fordommer. Men! Historien er ikke helt over enda. For selv om jeg ikke hadde så veldig store forhåpninger, så tenkte jeg at jeg i det minste måtte forsøke å få tilbake på forsikring. Visste ikke en gang om den var forsikret. Men joda! Hurra! Så var det altså happy ending, og kan ikke si nok hvor glad jeg er for det.
17. mai har det og vært. Men må si at jeg hadde den mest stusselige feiringen av Norges nasjonaldag i manns minne. Var vel rett og slett fordi det ikke var noe feiring. Ikke hadde jeg noen med-nordmenn. Ikke hadde jeg tid. Og jeg var deppa fordi jeg altså hadde mistet mobilen dagen i forveien. Så jeg forsøkte å lese og tenke så lite som mulig på alle isspisende, bunadskledde, smilende menneskene der hjemme. Tror faktisk jeg skal dra den så langt som å si at det var den verste dagen min her i Lille. Håper indelig ikke jeg har flere slike 17.mai'er i vente..
Men nå er alt som heter 17. mai og eksamensperiode 2012 historie og jeg er fri! Vært utrolig deilig vær her den siste tiden, som endelig kan nytes. Så siden fredag har jeg vært mye i parken. Ellers har det vært trekkspill-festival her, av alle ting, denne helgen! Var stort sett Balkan-musikk. Annerledes, men veldig fint og gøy å få med seg. God stemning og mye fine folk. Det er bra. Og bedre skal det bli. Det har jeg bestemt.
Samtidig som det er utrolig godt å være ferdig med det kjipe og ha ferie, så er det også litt vemodig at eramsus-eventyret nå går mot slutten. Flere av vennene mine begynner etter hvert å dra. Sikkert mange jeg ikke ser igjen. Heldigvis så har jeg litt tid nå uten særlig mye planer, kun for å ha det gøy, være med venner, nyte solen og livet generelt. Har en del "must" jeg må se og gjøre før jeg drar herfra også. Ikke minst bør jeg ta en tur til Paris og få besøkt vertsfamilien min. Og kanskje jeg skal en tur til Köln også..!
Skal prøve på litt hyppigere oppfølginger i tiden fremover. Nå har jeg vel neppe noen unnskyldninger for ikke å blogge.. Eller vent litt..! Bra vær!
♥ K
Jeg har altså siden sist fått sommerferie. Wohooo! Kommer like fort hver gang, og samme deilige følelse i kroppen. Mildt sagt vært en hektisk innspurt, avsluttet med en intens eksamensuke forrige uke. Fem eksamener på like mange dager. Ikke å anbefale egentlig. Men kom meg da gjennom på et vis. Helskinnet eller ei, det gjenstår jo å se.. Og skal etter planen dra hjem før konte-eksamensperioden begynner, så har egentlig ikke så mye annet valg enn å stå. Ikke noen mega-følelse for noen av eksamenene, men heller ikke det motsatte. Blir litt overrsaket må jeg innrømme hvis jeg skulle stryke (dersom jeg får under 10 av 20 poeng), men samtidig aner ikke hva som forventes. Ei heller om det blir tatt noe hensyn til språk-handicapet.. For jeg hadde altså alle eksamenene på fransk. I noen fag var jeg eneste erasmus-student.. Litt spent på hvordan det har gått, men som tidligere nevnt, har jeg ikke like store krav til meg selv her som hjemme. Hadde jeg hatt det, ville jeg garantert blitt skuffet. Faktisk så er alt bedre enn "stå" bonus for meg!
Når det gjelder hvordan selve eksamen fungerte, så var det litt annerledes enn i Norge. Litt mer amatørmessig og litt mindre strengt. Jeg kunne f.eks. ha sekken ved siden av pulten. Besvarelsen ble kun levert i ett eksemplar. Og læreren selv skal stå for rettingen. I Norge har vi vel minst to ukjente sensorer. I det ene faget fikk man trekk for å skrive mer enn ti linjer per spørsmål. Eksamentiden var også under halve tiden i forhold til det jeg har hatt i Bergen, kun to timer. Under min første eksamen, som var økonomihistorie, reiste så å si alle seg opp for å gå da en time var gått, så jeg var redd jeg hadde misforstått, at det kun var en time. Jeg skrev som en gal da jeg enda hadde noen spørsmål igjen. Men heldigvis så hadde vi to timer slik jeg trodde. Ble fortalt etterpå at det ikke var lov til å levere før etter en time. Og "alle" var da tydeligvis ferdige før tiden. Om det er positivt eller negativt for min del, vet jeg ikke.
Ellers har jeg ikke gjort mye annet enn å lese i uken som gikk. Men uken før der igjen tillot jeg meg litt fri innimellom. Bl.a. var jeg på Mix'Cite, en årlig festival på universitetsområdet. Det var fantastisk morsomt - helt til mobilen min ble frastjålet.. Den nye, fine iPhonen jeg fikk til bursdagen min for en drøy måned siden. Snakk om uflaks. Hatt samme slitne telefon i en årrekke, og når jeg endelig får meg en ny, så vips blir den stjålet. Jeg mistenker sterkt at det er romfolkbarna som står bak. Krydde nemlig av de der (da det var gratis og åpent for alle) og rett før jeg oppdaget at den var borte, så kom de for å tigge om penger. Så hvis jeg ikke var så særlig begeistret for romfolk før denne kvelden, så misliker jeg de om mulig enda mer nå. Synd å si det, men er sånne ting som skaper fordommer. Men! Historien er ikke helt over enda. For selv om jeg ikke hadde så veldig store forhåpninger, så tenkte jeg at jeg i det minste måtte forsøke å få tilbake på forsikring. Visste ikke en gang om den var forsikret. Men joda! Hurra! Så var det altså happy ending, og kan ikke si nok hvor glad jeg er for det.
17. mai har det og vært. Men må si at jeg hadde den mest stusselige feiringen av Norges nasjonaldag i manns minne. Var vel rett og slett fordi det ikke var noe feiring. Ikke hadde jeg noen med-nordmenn. Ikke hadde jeg tid. Og jeg var deppa fordi jeg altså hadde mistet mobilen dagen i forveien. Så jeg forsøkte å lese og tenke så lite som mulig på alle isspisende, bunadskledde, smilende menneskene der hjemme. Tror faktisk jeg skal dra den så langt som å si at det var den verste dagen min her i Lille. Håper indelig ikke jeg har flere slike 17.mai'er i vente..
Men nå er alt som heter 17. mai og eksamensperiode 2012 historie og jeg er fri! Vært utrolig deilig vær her den siste tiden, som endelig kan nytes. Så siden fredag har jeg vært mye i parken. Ellers har det vært trekkspill-festival her, av alle ting, denne helgen! Var stort sett Balkan-musikk. Annerledes, men veldig fint og gøy å få med seg. God stemning og mye fine folk. Det er bra. Og bedre skal det bli. Det har jeg bestemt.
Samtidig som det er utrolig godt å være ferdig med det kjipe og ha ferie, så er det også litt vemodig at eramsus-eventyret nå går mot slutten. Flere av vennene mine begynner etter hvert å dra. Sikkert mange jeg ikke ser igjen. Heldigvis så har jeg litt tid nå uten særlig mye planer, kun for å ha det gøy, være med venner, nyte solen og livet generelt. Har en del "must" jeg må se og gjøre før jeg drar herfra også. Ikke minst bør jeg ta en tur til Paris og få besøkt vertsfamilien min. Og kanskje jeg skal en tur til Köln også..!
Skal prøve på litt hyppigere oppfølginger i tiden fremover. Nå har jeg vel neppe noen unnskyldninger for ikke å blogge.. Eller vent litt..! Bra vær!
♥ K
tirsdag 15. mai 2012
Pustepause
Hei hei!
Stikker bare innom bloggen en liten tur mellom lesingen, tenkte det var på tide..! Og min dårlige blogging om dagen skyldes naturligvis nettopp dette: lesing. Merker at nervene begynner å komme sigende nå, ikke er så lenge igjen til det braker løs på ordentlig. Har jo hatt en eksamen allerede, i fransk, men den teller liksom ikke. Men for all del, var ganske vanskelig, det er ikke lenger nok å kunne bøye et verb, eller fortelle litt om landet mitt. Nå forventes det også at jeg skal kunne såpass mye fransk at jeg klarer å analysere ganske avanserte tekster. Heavy stuff om jeg så skal si det selv. Så litt spent på hvordan det gikk, selvom jeg hverken har en veldig god eller veldig dårlig følelse. Jeg har forresten aldri veldig god følelse. Det kommer av at jeg har en taktikk for å ikke bli skuffet. Tar aldri gleden på forskudd. På den måten skal jeg liksom unngå å bli skuffet, hvis du skjønner. Funker ganske bra egentlig.
Men altså, neste uke, da er det på ordentlig.. Og i tillegg til de fire jeg annonserte forrige uke, så har jeg jammen meg fått en til på tirsdag. Fem eksamener på like mange dager. Huff. Og problemet er nå at jeg ikke helt vet hvordan jeg best mulig kan legge opp arbeidet. Jeg kan neppe kun øve til den første først og så øve fortløpende til de neste. Det blir nok ikke nok. Så jeg må prøve denne uken og øve på alle sammen og så heller fokusere på den første eksamen rett før. Heldigvis er jeg litt beroliget av at jeg kan ha med ordbok på samtlige, og at jeg kan skrive "Erasmus" på eksamen, så tar læreren hensyn til det. Ja, her er det læreren selv som retter eksamen. Mye som er annerledes enn det jeg er vant til. To av eksamene er også muntlig, en av de sammen med andre. Tror jeg er litt sterkere muntlig enn skriftlig, så håper det kan være en fordel for meg. Men vi får nå se hvordan det går. Egentlig forventer jeg ingenting, så lenge jeg står (selvsagt helst med en liten margin), så får jeg si meg fornøyd. Håper og tror ikke en fremtidig arbeidsgiver vil bry seg så altfor mye om disse karakterene uansett.
Ellers vil jeg jo helst være litt sosial innimellom også, og er en del som skjer nå. Har en del dilemmaer, avskjedsfester o.l. jeg ikke vet om jeg bør ta meg tid til... I morgen er det for eksempel en festival her på campusen, og jeg vil så gjerne få med meg litt av den, for det skal visst være veldig bra. Og så er det jo kun den ene gangen jeg har sjansen. Er været bra tar jeg nok uansett en liten tur i det minste.. Men det er ikke sikkert, for i dag har det vært skikkelig storm med hagl, lyn og torden. Men nå er det fint igjen. That's Lille. Var meldt fint sist jeg sjekket, så håper det blir fint. Hvis ikke får jeg se det positive i det, at jeg heller kan bruke tiden på å sitte inne og lese;)
Dagen etter er det jo selveste nasjonaldagen. Og jeg er jo, som jeg vet om, eneste nordmann i Lille, så spørs om det blir noe særlig feirings her i gården. Tror jeg bare må tenke at 17.mai ble avlyst i år jeg.. I Paris ble jo 17. mai ganske fin egentlig, for vi var jo en liten gjeng med norske au pairer, og vi dro for å feire med andre nordmenn i sjømannskirken utenfor Paris. Været var bra, de hadde vafler, pølser og kronesis. 17.maitog, taler og til og med russ. En russ. Men i Lille... Tja, litt skeptisk til at det finnes noe tilsvarende her gitt.. Hadde det ikke vært for de nevnte eksamene som nærmer seg, hadde jeg kanskje lagt inn en noe større innsats for å finne ut en alternativ løsning. Men er vel ikke verdens undergang å miste en 17.mai. Jeg har jo forhåpentligvis en del søttendemai'er i vente:)
Men altså, som dere skjønner, så kan dere nok ikke regne med å høre så mye fra meg før 29. mai. Det er altså dagen jeg har sommerferie! Can't wait!
Lykke til hvis du som meg har eksamener i vente!
♥ K
Stikker bare innom bloggen en liten tur mellom lesingen, tenkte det var på tide..! Og min dårlige blogging om dagen skyldes naturligvis nettopp dette: lesing. Merker at nervene begynner å komme sigende nå, ikke er så lenge igjen til det braker løs på ordentlig. Har jo hatt en eksamen allerede, i fransk, men den teller liksom ikke. Men for all del, var ganske vanskelig, det er ikke lenger nok å kunne bøye et verb, eller fortelle litt om landet mitt. Nå forventes det også at jeg skal kunne såpass mye fransk at jeg klarer å analysere ganske avanserte tekster. Heavy stuff om jeg så skal si det selv. Så litt spent på hvordan det gikk, selvom jeg hverken har en veldig god eller veldig dårlig følelse. Jeg har forresten aldri veldig god følelse. Det kommer av at jeg har en taktikk for å ikke bli skuffet. Tar aldri gleden på forskudd. På den måten skal jeg liksom unngå å bli skuffet, hvis du skjønner. Funker ganske bra egentlig.
Men altså, neste uke, da er det på ordentlig.. Og i tillegg til de fire jeg annonserte forrige uke, så har jeg jammen meg fått en til på tirsdag. Fem eksamener på like mange dager. Huff. Og problemet er nå at jeg ikke helt vet hvordan jeg best mulig kan legge opp arbeidet. Jeg kan neppe kun øve til den første først og så øve fortløpende til de neste. Det blir nok ikke nok. Så jeg må prøve denne uken og øve på alle sammen og så heller fokusere på den første eksamen rett før. Heldigvis er jeg litt beroliget av at jeg kan ha med ordbok på samtlige, og at jeg kan skrive "Erasmus" på eksamen, så tar læreren hensyn til det. Ja, her er det læreren selv som retter eksamen. Mye som er annerledes enn det jeg er vant til. To av eksamene er også muntlig, en av de sammen med andre. Tror jeg er litt sterkere muntlig enn skriftlig, så håper det kan være en fordel for meg. Men vi får nå se hvordan det går. Egentlig forventer jeg ingenting, så lenge jeg står (selvsagt helst med en liten margin), så får jeg si meg fornøyd. Håper og tror ikke en fremtidig arbeidsgiver vil bry seg så altfor mye om disse karakterene uansett.
Ellers vil jeg jo helst være litt sosial innimellom også, og er en del som skjer nå. Har en del dilemmaer, avskjedsfester o.l. jeg ikke vet om jeg bør ta meg tid til... I morgen er det for eksempel en festival her på campusen, og jeg vil så gjerne få med meg litt av den, for det skal visst være veldig bra. Og så er det jo kun den ene gangen jeg har sjansen. Er været bra tar jeg nok uansett en liten tur i det minste.. Men det er ikke sikkert, for i dag har det vært skikkelig storm med hagl, lyn og torden. Men nå er det fint igjen. That's Lille. Var meldt fint sist jeg sjekket, så håper det blir fint. Hvis ikke får jeg se det positive i det, at jeg heller kan bruke tiden på å sitte inne og lese;)
Dagen etter er det jo selveste nasjonaldagen. Og jeg er jo, som jeg vet om, eneste nordmann i Lille, så spørs om det blir noe særlig feirings her i gården. Tror jeg bare må tenke at 17.mai ble avlyst i år jeg.. I Paris ble jo 17. mai ganske fin egentlig, for vi var jo en liten gjeng med norske au pairer, og vi dro for å feire med andre nordmenn i sjømannskirken utenfor Paris. Været var bra, de hadde vafler, pølser og kronesis. 17.maitog, taler og til og med russ. En russ. Men i Lille... Tja, litt skeptisk til at det finnes noe tilsvarende her gitt.. Hadde det ikke vært for de nevnte eksamene som nærmer seg, hadde jeg kanskje lagt inn en noe større innsats for å finne ut en alternativ løsning. Men er vel ikke verdens undergang å miste en 17.mai. Jeg har jo forhåpentligvis en del søttendemai'er i vente:)
Men altså, som dere skjønner, så kan dere nok ikke regne med å høre så mye fra meg før 29. mai. Det er altså dagen jeg har sommerferie! Can't wait!
Lykke til hvis du som meg har eksamener i vente!
♥ K
torsdag 10. mai 2012
Det nærmeste du kommer lykke...
...det er Paris ♥
Først: Hei!
Det har vært nokså stille fra meg en stund nå, men det har jo den naturlige årsaken at jeg har vært ute og reist..! Jeg var først i Paris og deretter en tur hjemme i Norge. Dagene gikk selvsagt raskere enn lynet. Ikke noe sjokk det akkurat, det er jo alltid sånn når det skjer noe hele tiden. Og når man koser seg. For det gjorde det virkelig disse dagene. Alt dagene suste avgårde, må rett og slett komme av at jeg hadde det fantastisk.
Først tilbrakte jeg altså tirsdag og onsdag forrige uke i Paris med min søster Eline. Tiden ble godt utnyttet ettersom to dager egentlig er aaltfor lite. Men Eline kjenner også byen ganske godt etterhvert (tror hun sa det var syvende besøket hennes..!), så vi "slapp" å gjøre sånne typiske turistting. Vi brukte heller tiden på kafekos, mye vindusshopping, litt shopping (vi fikk begge våres første par med Rayban-solbriller!!), rusling langs Seinen med påfølgende lunsj, og mange hyggelige samtaler. Sistnevnte er jo litt lettere å gjøre face to face, fremfor via face. Hehe. Hadde jo en del å snakke om og fortelle hverandre etter 5 måneder fra hverandre. Og føler også at jo eldre vi blir, jo bedre venninner blir vi. Setter veldig stor pris på å ha en søster så nært i alder. En annen ting vi gjorde, som heller ikke må glemmes, er at vi begge tok piercing!! Var en stund inne på tatovering, men lot det bli med tanken.. Og ikke noe "verre" enn i øret altså. Det er crazy nok for meg.. Får da være måte på!
Torsdag dro vi grytidlig til flyplassen, faktisk enda tidligere enn vi hadde trengt, fordi jeg trodde flyet skulle gå en time før det gjorde (heldigvis var det ikke motsatt..). Etter noen timers venting og en påfølgende flytur, var vi vel fremme i Norge. Rar følelse å plutselig være tilbake. Enda rarere at det kun skulle være for noen dager. Torsdag 3. mai var selve dagen da fylte farmor 90 år, så vi hadde en liten feiring hjemme hos oss før den store feiringen lørdag med mer eller mindre hele slekta. Virket som om alle koste seg, hovedpersonen inkludert (selv om hun ikke liker å bli feiret). Ellers prøvde jeg også å benytte anledningen på å se igjen noen gode venner mens jeg først var hjemme. Rakk en liten date tre stykker, og det må sies å være bra. Søndag var det enda et familietreff, da konfirmasjon for en fetter av meg. Hyggelig å se igjen mye familie denne helgen både lørdag og søndag. Blir jo ikke så ofte lenger når man hele tiden driver å stikker av til fjerne strøk. Men setter stor pris på å se igjen alle sammen når jeg først gjør det! Hadde som dere sikkert skjønner en veldig bra langhelg hjemme i Oslo. Selv om det gikk i ett fra det ene til det andre, så følte jeg at jeg også fikk slappet godt av og tok meg helt fri fra alt som heter skole.
Men nå er jeg altså tilbake til hverdagen igjen. Har en del som må læres - på fransk - før jeg kan sies å være så klar som jeg kan få blitt til eksamenene mine. Det braker faktisk løs allerede nå på fredag. Men det er "bare" fransk, så føler egentlig ikke det er så mye å forberede seg til der. Og ikke så veldig bekymret for den egentlig, for hatt et par 'generalprøver', og det har gått helt greit. Og så trenger jeg all den tid jeg kan få i de andre fagene, så da blir øvingen til fransken litt nedprioritert..
Ellers har jeg vært og sjekket eksamenstidene mine i dag. For her er det nemlig ikke sånn at man vet det før man i det hele tatt har begynt på et fag, slik jeg er vant til i Bergen. Ei heller kan man spørre foreleseren, vedkommende har som regel ingen anelse. Men nå var altså endelig listene slått opp, og for de som måtte lure, så skal jeg ha en eksamen mandag 25. mai, en onsdag 23. mai, og to (!!!) fredag 25. mai. Det blir mildt sagt litt grusomt. Ikke at jeg går for toppkarakter, men vil jo helst unngå å ta noen opp igjen. Så håper ikke det ødelegger at jeg skal ha to stykker samme dag.. Jeg får uansett bare gjøre mitt beste, jeg jobber med å ikke ta sorgene på forskudd. Jeg har nemlig av og til en tendens til det. Kremt..
Tilslutt noen bilder..!
Søskenflokken!
♥ K
PS: Oslo er ganske lykke det også...
Først: Hei!
Det har vært nokså stille fra meg en stund nå, men det har jo den naturlige årsaken at jeg har vært ute og reist..! Jeg var først i Paris og deretter en tur hjemme i Norge. Dagene gikk selvsagt raskere enn lynet. Ikke noe sjokk det akkurat, det er jo alltid sånn når det skjer noe hele tiden. Og når man koser seg. For det gjorde det virkelig disse dagene. Alt dagene suste avgårde, må rett og slett komme av at jeg hadde det fantastisk.
Først tilbrakte jeg altså tirsdag og onsdag forrige uke i Paris med min søster Eline. Tiden ble godt utnyttet ettersom to dager egentlig er aaltfor lite. Men Eline kjenner også byen ganske godt etterhvert (tror hun sa det var syvende besøket hennes..!), så vi "slapp" å gjøre sånne typiske turistting. Vi brukte heller tiden på kafekos, mye vindusshopping, litt shopping (vi fikk begge våres første par med Rayban-solbriller!!), rusling langs Seinen med påfølgende lunsj, og mange hyggelige samtaler. Sistnevnte er jo litt lettere å gjøre face to face, fremfor via face. Hehe. Hadde jo en del å snakke om og fortelle hverandre etter 5 måneder fra hverandre. Og føler også at jo eldre vi blir, jo bedre venninner blir vi. Setter veldig stor pris på å ha en søster så nært i alder. En annen ting vi gjorde, som heller ikke må glemmes, er at vi begge tok piercing!! Var en stund inne på tatovering, men lot det bli med tanken.. Og ikke noe "verre" enn i øret altså. Det er crazy nok for meg.. Får da være måte på!
Torsdag dro vi grytidlig til flyplassen, faktisk enda tidligere enn vi hadde trengt, fordi jeg trodde flyet skulle gå en time før det gjorde (heldigvis var det ikke motsatt..). Etter noen timers venting og en påfølgende flytur, var vi vel fremme i Norge. Rar følelse å plutselig være tilbake. Enda rarere at det kun skulle være for noen dager. Torsdag 3. mai var selve dagen da fylte farmor 90 år, så vi hadde en liten feiring hjemme hos oss før den store feiringen lørdag med mer eller mindre hele slekta. Virket som om alle koste seg, hovedpersonen inkludert (selv om hun ikke liker å bli feiret). Ellers prøvde jeg også å benytte anledningen på å se igjen noen gode venner mens jeg først var hjemme. Rakk en liten date tre stykker, og det må sies å være bra. Søndag var det enda et familietreff, da konfirmasjon for en fetter av meg. Hyggelig å se igjen mye familie denne helgen både lørdag og søndag. Blir jo ikke så ofte lenger når man hele tiden driver å stikker av til fjerne strøk. Men setter stor pris på å se igjen alle sammen når jeg først gjør det! Hadde som dere sikkert skjønner en veldig bra langhelg hjemme i Oslo. Selv om det gikk i ett fra det ene til det andre, så følte jeg at jeg også fikk slappet godt av og tok meg helt fri fra alt som heter skole.
Men nå er jeg altså tilbake til hverdagen igjen. Har en del som må læres - på fransk - før jeg kan sies å være så klar som jeg kan få blitt til eksamenene mine. Det braker faktisk løs allerede nå på fredag. Men det er "bare" fransk, så føler egentlig ikke det er så mye å forberede seg til der. Og ikke så veldig bekymret for den egentlig, for hatt et par 'generalprøver', og det har gått helt greit. Og så trenger jeg all den tid jeg kan få i de andre fagene, så da blir øvingen til fransken litt nedprioritert..
Ellers har jeg vært og sjekket eksamenstidene mine i dag. For her er det nemlig ikke sånn at man vet det før man i det hele tatt har begynt på et fag, slik jeg er vant til i Bergen. Ei heller kan man spørre foreleseren, vedkommende har som regel ingen anelse. Men nå var altså endelig listene slått opp, og for de som måtte lure, så skal jeg ha en eksamen mandag 25. mai, en onsdag 23. mai, og to (!!!) fredag 25. mai. Det blir mildt sagt litt grusomt. Ikke at jeg går for toppkarakter, men vil jo helst unngå å ta noen opp igjen. Så håper ikke det ødelegger at jeg skal ha to stykker samme dag.. Jeg får uansett bare gjøre mitt beste, jeg jobber med å ikke ta sorgene på forskudd. Jeg har nemlig av og til en tendens til det. Kremt..
Tilslutt noen bilder..!
1.mai er demonstrasjonsdag i Frankrike, her er de høyreekstreme Front National - rene 17. mai!
Brillefine (dog jeg har mine gamle briller..)
Her er de nye! (Stoor forskjell..)
Heldige meg fikk to fantastiske dager i Paris med denne jenta!
Med fineste hunden
♥ K
PS: Oslo er ganske lykke det også...
lørdag 28. april 2012
Hei helg!
Et lite raskt hei fra meg på selveste lørdagskvelden!
Uka har egentlig gått fortere enn forventet og kanskje fryktet.. Jeg har faktisk ikke sett et annet menneske siden onsdag. Heldigvis er jeg av den sorten som trives ganske godt i mitt eget selskap. Og jeg har heldigvis klart å sysselsette meg med diverse ymse. Innimellom har jeg til og med vært litt flink student utrolig nok, noe som var på overtid av på tide.. Og nå, vips, er det helg! Og i kveld har jeg faktisk litt planer..! Og det er bra, for jeg innrømmer at jeg begynner å bli litt lei av å være alene nå. Prater med meg selv og greier. Ehm..
I morgen har jeg planer om å ta en liten utflukt til Roubaix der det visstnok er noe vintage/loppis-greier på gang. Var visst i dag også, men så det litt forsent. Men du skal få en dag i mårå, sa en gang en klok mann ved navn Prøysen.
Og så etter det gjenstår det bare en dag før jeg nok en gang setter kursen mot Paris. Der venter som tidligere nevnt min kjære søster på meg. Det må jo bare bli en hit!
Nyt helgen videre alle sammen!
Og ikke glem å følge meg på min nye blogg da! (Forresten, å skrive på engelsk var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd, faktisk er det ganske gøy!) Se link i forrige innlegg for å besøke den:)
Legger ved et bilde fra forrige gang søs og jeg var i Paris i januar, følte det var på tide med et bilde..!
Fineste søsteren og meg
♥ K
Uka har egentlig gått fortere enn forventet og kanskje fryktet.. Jeg har faktisk ikke sett et annet menneske siden onsdag. Heldigvis er jeg av den sorten som trives ganske godt i mitt eget selskap. Og jeg har heldigvis klart å sysselsette meg med diverse ymse. Innimellom har jeg til og med vært litt flink student utrolig nok, noe som var på overtid av på tide.. Og nå, vips, er det helg! Og i kveld har jeg faktisk litt planer..! Og det er bra, for jeg innrømmer at jeg begynner å bli litt lei av å være alene nå. Prater med meg selv og greier. Ehm..
I morgen har jeg planer om å ta en liten utflukt til Roubaix der det visstnok er noe vintage/loppis-greier på gang. Var visst i dag også, men så det litt forsent. Men du skal få en dag i mårå, sa en gang en klok mann ved navn Prøysen.
Og så etter det gjenstår det bare en dag før jeg nok en gang setter kursen mot Paris. Der venter som tidligere nevnt min kjære søster på meg. Det må jo bare bli en hit!
Nyt helgen videre alle sammen!
Og ikke glem å følge meg på min nye blogg da! (Forresten, å skrive på engelsk var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd, faktisk er det ganske gøy!) Se link i forrige innlegg for å besøke den:)
Legger ved et bilde fra forrige gang søs og jeg var i Paris i januar, følte det var på tide med et bilde..!
♥ K
torsdag 26. april 2012
Ny blogg!
Hei hei!
Jeg har nå tatt et skritt videre og opprettet en ny blogg..! På engelsk! Fått noen tilbakemeldinger fra folk om at de gjerne skulle lest bloggen min, men ikke kan det fordi de ikke snakker norsk. Så den nye bloggen er hovedsakelig for de som ikke får lest denne.
Når det er sagt, så vil den nye bloggen være litt annerledes. Jeg prøver å skrive oftere og ikke fullt så lange innlegg. Den nye bloggen er også litt mer generell, hva som inspirerer meg osv. Jeg kommer mest sannsynlig også til å fortsette å blogge der når denne "legges ned" i juni. Dette er jo kun en blogg jeg har mens jeg befinner meg på utveksling i Lille. Men ettersom jeg liker ganske godt å blogge, så tror jeg kommer til å fortsette også når jeg kommer tilbake i Norge igjen!
Her finner du den nye bloggen:
http://kristineslittleworld.tumblr.com/
YOU DON'T SPEAK NORWEGIAN? BUT YOU SPEAK ENGLISH??
THEN CHECK OUT MY NEW BLOG! FOLLOW THE LINK OVER!
♥ K
Jeg har nå tatt et skritt videre og opprettet en ny blogg..! På engelsk! Fått noen tilbakemeldinger fra folk om at de gjerne skulle lest bloggen min, men ikke kan det fordi de ikke snakker norsk. Så den nye bloggen er hovedsakelig for de som ikke får lest denne.
Når det er sagt, så vil den nye bloggen være litt annerledes. Jeg prøver å skrive oftere og ikke fullt så lange innlegg. Den nye bloggen er også litt mer generell, hva som inspirerer meg osv. Jeg kommer mest sannsynlig også til å fortsette å blogge der når denne "legges ned" i juni. Dette er jo kun en blogg jeg har mens jeg befinner meg på utveksling i Lille. Men ettersom jeg liker ganske godt å blogge, så tror jeg kommer til å fortsette også når jeg kommer tilbake i Norge igjen!
Her finner du den nye bloggen:
http://kristineslittleworld.tumblr.com/
YOU DON'T SPEAK NORWEGIAN? BUT YOU SPEAK ENGLISH??
THEN CHECK OUT MY NEW BLOG! FOLLOW THE LINK OVER!
♥ K
tirsdag 24. april 2012
Sjekk ut!
Hei igjen!
Må nesten reklamere litt for meg selv, for jeg har nemlig opprettet en profil på flickr. Dette er en side der man kan poste bilder. Etter at jeg fikk meg speilrefleks for et par år siden, har jeg fått en økende interesse for fotografering. Og selv om jeg fremdeles ikke akkurat kan kalle meg noen ekspert, så synes jeg hvertfall det er utrolig gøy å ta bilder. På denne siden poster jeg favorittene mine.
Håper du vil ta turen innom:
http://www.flickr.com/photos/kristinespics/
Ha en fortsatt herlig tirsdag!
♥ K
Må nesten reklamere litt for meg selv, for jeg har nemlig opprettet en profil på flickr. Dette er en side der man kan poste bilder. Etter at jeg fikk meg speilrefleks for et par år siden, har jeg fått en økende interesse for fotografering. Og selv om jeg fremdeles ikke akkurat kan kalle meg noen ekspert, så synes jeg hvertfall det er utrolig gøy å ta bilder. På denne siden poster jeg favorittene mine.
Håper du vil ta turen innom:
http://www.flickr.com/photos/kristinespics/
Ha en fortsatt herlig tirsdag!
♥ K
Ferie! Men ikke fri...
God (grytidlig) morgen, bloggen!
Klokka viser 5.20, og jeg får ikke sove. Så egentlig er det ikke tidlig morgen, heller strengt tatt sen kveld for meg. Og for ikke å "kaste bort" tiden, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gjøre et av morgendagens (eller dagens, blir det vel) mange gjøremål allerede nå, nemlig gi dere et nytt blogginnlegg (det tar nemlig sin tid, og er ikke gjort i en fei..). Er inne i en veldig dårlig rytme om dagen, etter en helg med mye uting og sene kvelder etterfulgt av soving til langt på dag. En liten overdrivelse, men heller ikke så langt fra sannheten. Dessverre. Ikke helt typisk meg å ha så dårlig selvdisiplin om morgenen, men håper jeg klarer å ro meg inn igjen i løpet av denne uken. Det er jeg pent nødt til, for har mye på agendaen. Selv om det altså er ferie både denne og neste uke her i Frankrike. Jeg føler jeg henger litt etter skolemessig mtp at eksamen nærmer seg med stormskritt. Har første allerede 11. mai. Men det er "bare" fransk, så ikke så mye å forberede seg på egentlig. Resten derimot... Problemet er at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal øve. I Norge er jeg vant til å lese og å løse eksamensoppgaver. Her har jeg liksom ikke noe tilsvarende. Eller, det er ikke helt riktig. I det ene faget har jeg jo faktisk to bøker, men hver gang jeg åpner de, blir jeg merkverdig trøtt.. Og vet nesten hvordan eksamen vil bli, da vi har fått 50 spm tilsammen gjennom timene, og får 10 av disse på eksamen. Heldigvis har jeg fått hjelp av en fransk flinkis i klassen min, så har svar på en del av det. Men må jo fortsatt sette meg inn i det og lære meg det. Det og mye annet. På fransk. Ikke bare bare. Best å komme igang, tenker jeg vi sier.
Ellers drar de fleste fra meg om dagen. Ettersom det er ferie, benytter mange anledningen til å reise, så å si samtlige av mine venner skal enten hjem (dvs. tyskerne) eller ut på tur. Av mine nærmeste, skal en gjeng til Portugal, en til Marseille og en på rundtur til Budapest, Wien og Praha (troor jeg..). En smule missunnelig ja. Kunne kanskje ha slengt meg med på noe av det, vært noen potensielle tilbud. Men jeg prioriterte tur hjem for farmor sin 90-årsdag i steden. Kunne sikkert fått i både pose og sekk, og selv om jeg har litt bedre råd på erasmus enn til vanlig, så er det noe med å ha en sikkerhet i bakhånd. Venter meg både depositum og husleier m.m. når jeg kommer hjem.. Så tok meg rett og slett ikke råd til enda en tur. Eller tid for den saks skyld. Men gjør meg egentlig ikke så mye, jeg var jo nettopp i Bordeaux og på flere turer før det også. Så litt mett på reiser i grunnen. Dessuten løper jo ikke disse stedene fra meg. Kommer nok flere sjanser! Men når det er sagt, gleder meg veldig til å komme hjem igjen en tur også! Se igjen opptil flere kjente fjes. Det blir stas. Og før det har jeg enda noe mer å glede meg til.. For siden jeg drar fra Beauvais ganske tidlig om morgenen, var det umulig å reise direkte til flyplassen fra Lille samme dag. Jeg måtte innom Paris. Så slo like gjerne til med et par dager i Paris først. Litt fordi jeg ville forsøke å treffe vertsfamilien min i samme slengen. Men det viste seg i ettertid at de ikke er hjemme da, da de også har ferie på samme tidspunkt. Lenge så det ut til at jeg ville bli nødt til å tilbringe disse to dagene i Paris alene (noe jeg forsåvidt har klart helt fint før og sikkert ville klart igjen). Men da jeg nevnte en ledig seng på hotellrommet for min kjære søster, tok det ikke lang tid før hun bestemte seg for å ta turen. Og kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for det! Hadde virkelig ikke regnet med at hun kunne det i disse eksamenstider. Ei heller at hun kunne bestemme seg for det en drøy uke før. Men joda, det kunne hun visst! Og det er jeg veldig takknemlig for! Hadde noen fantastiske dager med henne i Paris i januar, og har planer om at det skal bli vel så bra denne gangen!
Men nå er klokka snart seks, fuglene synger, og jeg begynner omsider å bli litt trøtt. For ikke snakke om sulten. Ingen god kombo. Orker ikke lese korruktur en gang, så dere får unnskylde hvis det er noen skrivefeil e.l. (ment til deg, pappa).
Men før jeg runder helt av, har jeg et par "visste du at" på lager denne gangen, endelig! (Mens jeg enda husker de..)
....visste du at når en spanjol ler (hvertfall på facebook) så ser det ikke slik ut: hahaha/hehehe, men slik: jajaja/jejeje. Hvordan det uttales derimot, det er jeg noe usikker på... En franskmann for ordens skyld, ler slik: ahahah. (Stum h, vet dere)
....visste du at det tyske flagget ikke er sort, rødt og gult? Nei, det er nemlig ikke gul som er den tredje fargen, heller ikke oransje. Det er gull! Dette fikk jeg beskjed om av noen tyske venner her om dagen. Var visst viktig å formidle videre.
Ha en riktig fin dag, når den etterhvert begynner ordentlig! Særlig du mamma, siden du fyller år i dag!! Hipp hurra!
♥ K
Klokka viser 5.20, og jeg får ikke sove. Så egentlig er det ikke tidlig morgen, heller strengt tatt sen kveld for meg. Og for ikke å "kaste bort" tiden, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne gjøre et av morgendagens (eller dagens, blir det vel) mange gjøremål allerede nå, nemlig gi dere et nytt blogginnlegg (det tar nemlig sin tid, og er ikke gjort i en fei..). Er inne i en veldig dårlig rytme om dagen, etter en helg med mye uting og sene kvelder etterfulgt av soving til langt på dag. En liten overdrivelse, men heller ikke så langt fra sannheten. Dessverre. Ikke helt typisk meg å ha så dårlig selvdisiplin om morgenen, men håper jeg klarer å ro meg inn igjen i løpet av denne uken. Det er jeg pent nødt til, for har mye på agendaen. Selv om det altså er ferie både denne og neste uke her i Frankrike. Jeg føler jeg henger litt etter skolemessig mtp at eksamen nærmer seg med stormskritt. Har første allerede 11. mai. Men det er "bare" fransk, så ikke så mye å forberede seg på egentlig. Resten derimot... Problemet er at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal øve. I Norge er jeg vant til å lese og å løse eksamensoppgaver. Her har jeg liksom ikke noe tilsvarende. Eller, det er ikke helt riktig. I det ene faget har jeg jo faktisk to bøker, men hver gang jeg åpner de, blir jeg merkverdig trøtt.. Og vet nesten hvordan eksamen vil bli, da vi har fått 50 spm tilsammen gjennom timene, og får 10 av disse på eksamen. Heldigvis har jeg fått hjelp av en fransk flinkis i klassen min, så har svar på en del av det. Men må jo fortsatt sette meg inn i det og lære meg det. Det og mye annet. På fransk. Ikke bare bare. Best å komme igang, tenker jeg vi sier.
Ellers drar de fleste fra meg om dagen. Ettersom det er ferie, benytter mange anledningen til å reise, så å si samtlige av mine venner skal enten hjem (dvs. tyskerne) eller ut på tur. Av mine nærmeste, skal en gjeng til Portugal, en til Marseille og en på rundtur til Budapest, Wien og Praha (troor jeg..). En smule missunnelig ja. Kunne kanskje ha slengt meg med på noe av det, vært noen potensielle tilbud. Men jeg prioriterte tur hjem for farmor sin 90-årsdag i steden. Kunne sikkert fått i både pose og sekk, og selv om jeg har litt bedre råd på erasmus enn til vanlig, så er det noe med å ha en sikkerhet i bakhånd. Venter meg både depositum og husleier m.m. når jeg kommer hjem.. Så tok meg rett og slett ikke råd til enda en tur. Eller tid for den saks skyld. Men gjør meg egentlig ikke så mye, jeg var jo nettopp i Bordeaux og på flere turer før det også. Så litt mett på reiser i grunnen. Dessuten løper jo ikke disse stedene fra meg. Kommer nok flere sjanser! Men når det er sagt, gleder meg veldig til å komme hjem igjen en tur også! Se igjen opptil flere kjente fjes. Det blir stas. Og før det har jeg enda noe mer å glede meg til.. For siden jeg drar fra Beauvais ganske tidlig om morgenen, var det umulig å reise direkte til flyplassen fra Lille samme dag. Jeg måtte innom Paris. Så slo like gjerne til med et par dager i Paris først. Litt fordi jeg ville forsøke å treffe vertsfamilien min i samme slengen. Men det viste seg i ettertid at de ikke er hjemme da, da de også har ferie på samme tidspunkt. Lenge så det ut til at jeg ville bli nødt til å tilbringe disse to dagene i Paris alene (noe jeg forsåvidt har klart helt fint før og sikkert ville klart igjen). Men da jeg nevnte en ledig seng på hotellrommet for min kjære søster, tok det ikke lang tid før hun bestemte seg for å ta turen. Og kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er for det! Hadde virkelig ikke regnet med at hun kunne det i disse eksamenstider. Ei heller at hun kunne bestemme seg for det en drøy uke før. Men joda, det kunne hun visst! Og det er jeg veldig takknemlig for! Hadde noen fantastiske dager med henne i Paris i januar, og har planer om at det skal bli vel så bra denne gangen!
Men nå er klokka snart seks, fuglene synger, og jeg begynner omsider å bli litt trøtt. For ikke snakke om sulten. Ingen god kombo. Orker ikke lese korruktur en gang, så dere får unnskylde hvis det er noen skrivefeil e.l. (ment til deg, pappa).
Men før jeg runder helt av, har jeg et par "visste du at" på lager denne gangen, endelig! (Mens jeg enda husker de..)
....visste du at når en spanjol ler (hvertfall på facebook) så ser det ikke slik ut: hahaha/hehehe, men slik: jajaja/jejeje. Hvordan det uttales derimot, det er jeg noe usikker på... En franskmann for ordens skyld, ler slik: ahahah. (Stum h, vet dere)
....visste du at det tyske flagget ikke er sort, rødt og gult? Nei, det er nemlig ikke gul som er den tredje fargen, heller ikke oransje. Det er gull! Dette fikk jeg beskjed om av noen tyske venner her om dagen. Var visst viktig å formidle videre.
Ha en riktig fin dag, når den etterhvert begynner ordentlig! Særlig du mamma, siden du fyller år i dag!! Hipp hurra!
♥ K
fredag 20. april 2012
Vive la France!
Mes Chers Amis!
- Mine kjære venner! Startet dette innlegget som en vaskekte presidentkandidat! For på tirsdag var jeg nemlig på meeting med sosialistenes kandidat Francois Hollande (til pappas store fortvilelse..). Alle de ulike kandidatene holder tale rundt om i de største byene i forkant av valget som snart finner sted her i landet (runde 1: 22. april, runde 2: 6. mai). Følte liksom det var på tide å engasjere seg litt og gjøre en innsats for å få med seg litt av det. Ville jo vært litt ergelig om jeg hadde vært i Frankrike under valget, og at det hele hadde gått meg hus forbi. Så jeg fikk med meg et par tyske venner (og et par greske, men de klarte vi aldri å finne i mengden..) og dro altså for å se en de vel to største favorittene til å bli Frankrikes neste president. Ikke hver dag man gjør det, si. Og i ettertid er jeg veldig glad for at jeg brukte tre timer av denne tirsdagskvelden på å stå trykket tett inntil en gjeng overivrige franskmenn. Enda jeg ikke er spesielt fan av intimkontakt av denne typen, så angrer jeg ikke et sekund.
For det var litt av en opplevelse. Nei stryk den. Det var tidenes opplevelse! Ukens desiderte høydepunkt! Riktignok er ikke uken helt over enda, men tror jeg ganske så sikkert kan si at selv ikke en bra helg kan toppe den. Og det til tross for at jeg absolutt ikke kan sies å være noen sosialist selv. Så når jeg omtaler dette som tidenes opplevelse, så tenker jeg mer på opplevelsen i seg selv. For den kan ikke sammenliknes med noe annet jeg har vært på tidligere. Jeg er ikke i stand til å gjenfortelle helt hvordan det var, slike ting må oppleves. De må føles på kroppen. Ord er ikke nok. Men hvis jeg må prøve å forklare det, så ville jeg sagt noe sånt som "17. mai møter seier i fotball-VM". Med andre ord: stort. Det var noe med den stemningen og atmosfæren som var i rommet, den var helt spesiell. Men jeg tror ikke dette var noe unikt for Hollande. Det ville nok helt sikkert vært vel så god stemning hadde det vært Sarkozy, Le Pen eller Melenchon også. Kanskje ikke helt det samme med madame Eva Joly. Men hva vet vel jeg.. Men jeg lot meg hvertfall fascinere. Og ikke bare jeg, men mine tyske venner sa nøyaktig det samme. Vi var enige om at franskmennene må ha en helt unik måte på å engasjere seg på. Skal være forsiktig med å si at det er unikt for Frankrike. Tror det er ganske ville tilstander i f.eks. USA.. Men i alle fall i forhold til i Norge, så vil jeg våge å påstå at det var ganske annerledes enn hvordan et tilsvarende møte med Stoltenberg ville vært. Ikke at det skal så mye til kanskje... Men jeg har sjelden følt meg så fransk som gjorde denne kvelden. Og da Hollande var ferdig med talen, ble det hele avsluttet med allsang av nasjonalsangen La Marseillaise. Og mer fransk enn det, blir det ikke.
Etterpå føltes det som om vi hadde vært og sett på Hollande holde tale etter at han vant valget. For stemningen tilsa seier. Så jeg lurer veldig på hvordan det da ville vært hvis det faktisk hadde vært talen til en president som nettopp hadde vunnet valget... Tror ikke jeg kan forestille meg det en gang.
Men akkurat nå håper jeg jo nesten at det skal bli nettopp Hollande som går av med seieren. Selvfølgelig fordi jeg da kan skryte av at jeg har sett Frankrikes president med egne øyne, hehehe. Og det må vel være god nok grunn?
Det var alt jeg følte for å dele med dere i denne omgang! Ikke noe mer av nevneverdig karakter, egentlig.
♥ K
Edit: En annen ting jeg lot meg imponere over, var hvordan hele talen, som også ble vist på storskjerm, ble tekstet fortløpende (i tillegg var det en tegnspråk-tolk). Mens Hollande hastet avgårde med alt han hadde på hjertet, så satt det altså en stakkar å måtte skrive til krampa tok han. Om ikke lenger. Innimellom ble det (naturligvis) gjort feil, da gikk vedkommende tilbake og rettet opp denne, før han fortsatte der han var. Wow. Først og fremst er jeg veldig takknemlig overfor denne personen, for det var til veldig god hjelp for oss erasmus-studenter. Fikk meg meg en god del mer av det som ble sagt, kan du si. Men at noen klarer å skrive så fort på fransk, det fatter jeg bare ikke. Det må være derfor franskmennene helt fra tidlig av er nødt til å notere alt læreren sier. Slik at de en dag er i stand til å tekste taler til presidentkandidater.
Now I get it.
!!! VIVE LA FRANCE !!!
- Mine kjære venner! Startet dette innlegget som en vaskekte presidentkandidat! For på tirsdag var jeg nemlig på meeting med sosialistenes kandidat Francois Hollande (til pappas store fortvilelse..). Alle de ulike kandidatene holder tale rundt om i de største byene i forkant av valget som snart finner sted her i landet (runde 1: 22. april, runde 2: 6. mai). Følte liksom det var på tide å engasjere seg litt og gjøre en innsats for å få med seg litt av det. Ville jo vært litt ergelig om jeg hadde vært i Frankrike under valget, og at det hele hadde gått meg hus forbi. Så jeg fikk med meg et par tyske venner (og et par greske, men de klarte vi aldri å finne i mengden..) og dro altså for å se en de vel to største favorittene til å bli Frankrikes neste president. Ikke hver dag man gjør det, si. Og i ettertid er jeg veldig glad for at jeg brukte tre timer av denne tirsdagskvelden på å stå trykket tett inntil en gjeng overivrige franskmenn. Enda jeg ikke er spesielt fan av intimkontakt av denne typen, så angrer jeg ikke et sekund.
For det var litt av en opplevelse. Nei stryk den. Det var tidenes opplevelse! Ukens desiderte høydepunkt! Riktignok er ikke uken helt over enda, men tror jeg ganske så sikkert kan si at selv ikke en bra helg kan toppe den. Og det til tross for at jeg absolutt ikke kan sies å være noen sosialist selv. Så når jeg omtaler dette som tidenes opplevelse, så tenker jeg mer på opplevelsen i seg selv. For den kan ikke sammenliknes med noe annet jeg har vært på tidligere. Jeg er ikke i stand til å gjenfortelle helt hvordan det var, slike ting må oppleves. De må føles på kroppen. Ord er ikke nok. Men hvis jeg må prøve å forklare det, så ville jeg sagt noe sånt som "17. mai møter seier i fotball-VM". Med andre ord: stort. Det var noe med den stemningen og atmosfæren som var i rommet, den var helt spesiell. Men jeg tror ikke dette var noe unikt for Hollande. Det ville nok helt sikkert vært vel så god stemning hadde det vært Sarkozy, Le Pen eller Melenchon også. Kanskje ikke helt det samme med madame Eva Joly. Men hva vet vel jeg.. Men jeg lot meg hvertfall fascinere. Og ikke bare jeg, men mine tyske venner sa nøyaktig det samme. Vi var enige om at franskmennene må ha en helt unik måte på å engasjere seg på. Skal være forsiktig med å si at det er unikt for Frankrike. Tror det er ganske ville tilstander i f.eks. USA.. Men i alle fall i forhold til i Norge, så vil jeg våge å påstå at det var ganske annerledes enn hvordan et tilsvarende møte med Stoltenberg ville vært. Ikke at det skal så mye til kanskje... Men jeg har sjelden følt meg så fransk som gjorde denne kvelden. Og da Hollande var ferdig med talen, ble det hele avsluttet med allsang av nasjonalsangen La Marseillaise. Og mer fransk enn det, blir det ikke.
Etterpå føltes det som om vi hadde vært og sett på Hollande holde tale etter at han vant valget. For stemningen tilsa seier. Så jeg lurer veldig på hvordan det da ville vært hvis det faktisk hadde vært talen til en president som nettopp hadde vunnet valget... Tror ikke jeg kan forestille meg det en gang.
Men akkurat nå håper jeg jo nesten at det skal bli nettopp Hollande som går av med seieren. Selvfølgelig fordi jeg da kan skryte av at jeg har sett Frankrikes president med egne øyne, hehehe. Og det må vel være god nok grunn?
Det var alt jeg følte for å dele med dere i denne omgang! Ikke noe mer av nevneverdig karakter, egentlig.
♥ K
Edit: En annen ting jeg lot meg imponere over, var hvordan hele talen, som også ble vist på storskjerm, ble tekstet fortløpende (i tillegg var det en tegnspråk-tolk). Mens Hollande hastet avgårde med alt han hadde på hjertet, så satt det altså en stakkar å måtte skrive til krampa tok han. Om ikke lenger. Innimellom ble det (naturligvis) gjort feil, da gikk vedkommende tilbake og rettet opp denne, før han fortsatte der han var. Wow. Først og fremst er jeg veldig takknemlig overfor denne personen, for det var til veldig god hjelp for oss erasmus-studenter. Fikk meg meg en god del mer av det som ble sagt, kan du si. Men at noen klarer å skrive så fort på fransk, det fatter jeg bare ikke. Det må være derfor franskmennene helt fra tidlig av er nødt til å notere alt læreren sier. Slik at de en dag er i stand til å tekste taler til presidentkandidater.
Now I get it.
!!! VIVE LA FRANCE !!!
søndag 15. april 2012
Besøk, bursdag og bare moro!
Hei hei!
Jeg hadde så vidt rukket å komme meg hjem fra Bordeaux, før neste høydepunkt stod for tur, nemlig besøk av ingen ringere enn mamma og pappa! Og er vel kanskje unødvendig å si at jeg hadde noen veldig fine dager sammen med dem. Til tross for at skolearbeidet tok litt mer tid enn jeg hadde håpet, så fikk jeg da vært med på det meste. I tillegg til å vise frem det Lille hadde å by på, var også på et par utflukter. Først dro vi ut til nordvest-kysten av Frankrike (der vi lot oss imponere av at vi kunne se over til England) og senere til Waterloo i Belgia (der vi lot oss imponere av Napoleon og hans hær). Mamma og pappa hadde nemlig leid bil for anledningen, noe som gjorde det ganske mye enklere å komme seg litt rundt. Og det er nokså sikkert at jeg ikke ville ha kommet meg til disse stedene, hadde det ikke vært for dem. Så det satt jeg stor pris på! Ellers hadde vi litt bursdagsfeiring på fin restaurant, og jeg fikk gaver og allting! Meget fornøyd, skulle gjerne hatt sånne dager bestandig! Men jeg kommer jo hjem om ikke så lenge, pluss at jeg har det jo veldig bra ellers også, så det var likevel ikke såå vemodig da de dro.
Dagen etter at de var dratt, var det nok en stor begivenhet som skulle skje her i byen (eller nesten her i byen), nemlig det berømte sykkelrittet Paris-Roubaix (som nok hadde gått meg hus forbi hadde det ikke vært for min alltid oppdaterte far..). Følte jo liksom jeg måtte prøve å få med meg det, ettersom jeg kun bor noen kilometer unna. Prøvde iherdig å få med meg noen, men de fleste som virket litt interessert, kunne ikke. Men tilslutt ble Lilian, min greske venn, med meg. Grekerne takker aldri nei! Men til gjengjeld er de alltid litt sent ute, så vi satte kursen mot Roubaix litt senere enn jeg hadde håpet. Og så var det et problem til, nemlig at jeg ikke helt visste akkurat hvor det var. Hadde prøvd å finne ut litt på nettet på forhånd, uten hell.. Og i Roubaix er det nemlig hele fire metrostopp. Så vi tok bare sjansen på et av de, det vi trodde var mest sannsynlig, nemlig rådhusplassen. Og da vi kom ut av metroen, var det så å si ingen der. Fail. Vi spurte en dame vi så om hun ikke tilfeldigvis visste hvor rittet var, og hun så litt rart på oss og sa at vi var ganske sent ute, og at det var ganske komplisert å komme seg dit uten bil. Men vi ville ikke gi opp helt enda, så vi gjorde som hun etterhvert fortalte oss, tok banen tilbake ett stopp for deretter å bytte til en buss. Bussen var der heldigvis allerede, men bussjåføren derimot, var ikke å se. Så vi ble vel sittende i bussen, klokka tikket altfor fort, og jeg tenkte at "dette kan aldri gå". Men Lilian var like blid og vi tenkte at, om ikke mindre fikk vi da hvertfall en liten utflukt! Da sjåføren endelig kom, bussen dro og vi en ti minutters tid senere var på plass der vi skulle, ble vi møtt av folk med flagg o.l. som gikk gående andre veien. Så var det altså over allerede. Men det var ikke helt forgjeves likevel, for det var fortsatt god stemning, masse folk, store lastebiler, syklister og EN NORSK SYKKEL-KJENDIS!! Vi fikk kanskje ikke med oss hvem som egentlig vant, men at jeg fikk møte og ta bilde sammen med selveste Dag Otto Lauritzen (!), det gjorde dagen perfekt allikevel! Tenk at et fremmed menneske kan ha den virkningen på en. Rart.
Den siste uken har vært preget av en del skolearbeid (merker en betydelig økning fra starten, det er sikkert og visst) og bursdagsforberedelser! Torsdag 12. april fylte jeg jo 22 år, som sikkert de fleste vet. Og jeg ville jo nødig tilbringe dagen alene, så jeg inviterte mine nærmeste erasmusvenner hjem til meg. Dvs. til mitt knøttlille rom der jeg aldri før hadde hatt noen innenfor døra. Det var litt av en opprydningsprosess kan du si. Siden januar har det virkelig hopet seg opp med det ene og det andre unødvendige skrot. Løsning: stappe alt ned i koffertene. Funket fint det. Som jeg hadde trodd, ble det trangt. Vi sto så å si i en klynge. Men det ble absolutt veldig hyggelig for det! Virket som om folk koste seg, undertegnede mest av alle. Etter aperoen hos meg, var det duket for en aldri så liten luftetur på byen. Er rart hvor populær man blir når man har bursdag. Lurer på om jeg skal bruke den frasen oftere! Som dere skjønner, hadde jeg en veldig fin dag. Det til tross for at det ikke ble noen sang på morgenkvisten. Og selv om det var mange viktige personer i livet mitt som manglet. Heldigvis har jeg fått meg en gjeng med fine folk her nede i løpet av disse månedene som alle bidro til å gi meg en uforglemmelig bursdag. (Sånn sett er jeg glad for at ikke bursdagen min var i midten av januar, da var jeg jo viggo venneløs..). Jeg er så absolutt fornøyd!!
Nå går nok en helg mot slutten. Fredag skulle jeg egentlig ut, men etter ganske lite søvn natten i forveien (etter den heidundranes bursdagsfesten), så sovnet jeg like gjerne på kveldingen og våknet igjen kl 23. Så ble det altså ikke noe av å dra ut igjen. Og det var kanskje like greit når jeg tenker meg om. Men ville ikke kaste bort lørdagskvelden også på å sove, så jeg ble med min meksikanske venn Andrea til noen franske bekjentskap av henne. Hadde en veldig hyggelig kveld med mange nye og noen gamle fjes, der vorset gikk rett over i et nach. Og så overnattet vi der for å slippe styret med nattbuss, og fordi alle var rimelig trøtte. Og i dag "morges" dro vi hele hurven til Marché de Wazemmes, som er et stooort marked. Mesteparten av klær og ting er veldig harry, men det er til gjengjeld et veldig bra utvalg av mat, så vi kjøpte rykende fersk kylling, perfekte dagen derpå-maten!
Nå er det kun en uke igjen før jeg har to ukers ferie, selv om jeg riktig nok blir nødt til å pugge, pugge, pugge, for etter det er det jo eksamenstid. Og så vips så er det juni og jeg skal hjem igjen. Tiden går så altfor fort! 6 måneder er ikke nok:/ Hvis du vurderer å dra på utveksling, dra bort ett år! Dagens tips!
Men eksamen eller ei, siste tiden skal nytes! Det er et løfte!
Håper alle har det finere enn fint!
♥ K
Slenger med noen bilder tilslutt, siden jeg befinner meg i det gavmilde hjørnet..!
Vi befant oss utpå spissen...
...der vi kunne se rett over til England!
Gledelig gjensyn med disse to, mine kjære foreldre!
Beviset! Kristine er starstruck!
Bursdagbarn!
Feirings med fine folk!
Jeg hadde så vidt rukket å komme meg hjem fra Bordeaux, før neste høydepunkt stod for tur, nemlig besøk av ingen ringere enn mamma og pappa! Og er vel kanskje unødvendig å si at jeg hadde noen veldig fine dager sammen med dem. Til tross for at skolearbeidet tok litt mer tid enn jeg hadde håpet, så fikk jeg da vært med på det meste. I tillegg til å vise frem det Lille hadde å by på, var også på et par utflukter. Først dro vi ut til nordvest-kysten av Frankrike (der vi lot oss imponere av at vi kunne se over til England) og senere til Waterloo i Belgia (der vi lot oss imponere av Napoleon og hans hær). Mamma og pappa hadde nemlig leid bil for anledningen, noe som gjorde det ganske mye enklere å komme seg litt rundt. Og det er nokså sikkert at jeg ikke ville ha kommet meg til disse stedene, hadde det ikke vært for dem. Så det satt jeg stor pris på! Ellers hadde vi litt bursdagsfeiring på fin restaurant, og jeg fikk gaver og allting! Meget fornøyd, skulle gjerne hatt sånne dager bestandig! Men jeg kommer jo hjem om ikke så lenge, pluss at jeg har det jo veldig bra ellers også, så det var likevel ikke såå vemodig da de dro.
Dagen etter at de var dratt, var det nok en stor begivenhet som skulle skje her i byen (eller nesten her i byen), nemlig det berømte sykkelrittet Paris-Roubaix (som nok hadde gått meg hus forbi hadde det ikke vært for min alltid oppdaterte far..). Følte jo liksom jeg måtte prøve å få med meg det, ettersom jeg kun bor noen kilometer unna. Prøvde iherdig å få med meg noen, men de fleste som virket litt interessert, kunne ikke. Men tilslutt ble Lilian, min greske venn, med meg. Grekerne takker aldri nei! Men til gjengjeld er de alltid litt sent ute, så vi satte kursen mot Roubaix litt senere enn jeg hadde håpet. Og så var det et problem til, nemlig at jeg ikke helt visste akkurat hvor det var. Hadde prøvd å finne ut litt på nettet på forhånd, uten hell.. Og i Roubaix er det nemlig hele fire metrostopp. Så vi tok bare sjansen på et av de, det vi trodde var mest sannsynlig, nemlig rådhusplassen. Og da vi kom ut av metroen, var det så å si ingen der. Fail. Vi spurte en dame vi så om hun ikke tilfeldigvis visste hvor rittet var, og hun så litt rart på oss og sa at vi var ganske sent ute, og at det var ganske komplisert å komme seg dit uten bil. Men vi ville ikke gi opp helt enda, så vi gjorde som hun etterhvert fortalte oss, tok banen tilbake ett stopp for deretter å bytte til en buss. Bussen var der heldigvis allerede, men bussjåføren derimot, var ikke å se. Så vi ble vel sittende i bussen, klokka tikket altfor fort, og jeg tenkte at "dette kan aldri gå". Men Lilian var like blid og vi tenkte at, om ikke mindre fikk vi da hvertfall en liten utflukt! Da sjåføren endelig kom, bussen dro og vi en ti minutters tid senere var på plass der vi skulle, ble vi møtt av folk med flagg o.l. som gikk gående andre veien. Så var det altså over allerede. Men det var ikke helt forgjeves likevel, for det var fortsatt god stemning, masse folk, store lastebiler, syklister og EN NORSK SYKKEL-KJENDIS!! Vi fikk kanskje ikke med oss hvem som egentlig vant, men at jeg fikk møte og ta bilde sammen med selveste Dag Otto Lauritzen (!), det gjorde dagen perfekt allikevel! Tenk at et fremmed menneske kan ha den virkningen på en. Rart.
Den siste uken har vært preget av en del skolearbeid (merker en betydelig økning fra starten, det er sikkert og visst) og bursdagsforberedelser! Torsdag 12. april fylte jeg jo 22 år, som sikkert de fleste vet. Og jeg ville jo nødig tilbringe dagen alene, så jeg inviterte mine nærmeste erasmusvenner hjem til meg. Dvs. til mitt knøttlille rom der jeg aldri før hadde hatt noen innenfor døra. Det var litt av en opprydningsprosess kan du si. Siden januar har det virkelig hopet seg opp med det ene og det andre unødvendige skrot. Løsning: stappe alt ned i koffertene. Funket fint det. Som jeg hadde trodd, ble det trangt. Vi sto så å si i en klynge. Men det ble absolutt veldig hyggelig for det! Virket som om folk koste seg, undertegnede mest av alle. Etter aperoen hos meg, var det duket for en aldri så liten luftetur på byen. Er rart hvor populær man blir når man har bursdag. Lurer på om jeg skal bruke den frasen oftere! Som dere skjønner, hadde jeg en veldig fin dag. Det til tross for at det ikke ble noen sang på morgenkvisten. Og selv om det var mange viktige personer i livet mitt som manglet. Heldigvis har jeg fått meg en gjeng med fine folk her nede i løpet av disse månedene som alle bidro til å gi meg en uforglemmelig bursdag. (Sånn sett er jeg glad for at ikke bursdagen min var i midten av januar, da var jeg jo viggo venneløs..). Jeg er så absolutt fornøyd!!
Nå går nok en helg mot slutten. Fredag skulle jeg egentlig ut, men etter ganske lite søvn natten i forveien (etter den heidundranes bursdagsfesten), så sovnet jeg like gjerne på kveldingen og våknet igjen kl 23. Så ble det altså ikke noe av å dra ut igjen. Og det var kanskje like greit når jeg tenker meg om. Men ville ikke kaste bort lørdagskvelden også på å sove, så jeg ble med min meksikanske venn Andrea til noen franske bekjentskap av henne. Hadde en veldig hyggelig kveld med mange nye og noen gamle fjes, der vorset gikk rett over i et nach. Og så overnattet vi der for å slippe styret med nattbuss, og fordi alle var rimelig trøtte. Og i dag "morges" dro vi hele hurven til Marché de Wazemmes, som er et stooort marked. Mesteparten av klær og ting er veldig harry, men det er til gjengjeld et veldig bra utvalg av mat, så vi kjøpte rykende fersk kylling, perfekte dagen derpå-maten!
Nå er det kun en uke igjen før jeg har to ukers ferie, selv om jeg riktig nok blir nødt til å pugge, pugge, pugge, for etter det er det jo eksamenstid. Og så vips så er det juni og jeg skal hjem igjen. Tiden går så altfor fort! 6 måneder er ikke nok:/ Hvis du vurderer å dra på utveksling, dra bort ett år! Dagens tips!
Men eksamen eller ei, siste tiden skal nytes! Det er et løfte!
Håper alle har det finere enn fint!
♥ K
Slenger med noen bilder tilslutt, siden jeg befinner meg i det gavmilde hjørnet..!
Vi befant oss utpå spissen...
...der vi kunne se rett over til England!
Gledelig gjensyn med disse to, mine kjære foreldre!
Beviset! Kristine er starstruck!
Bursdagbarn!
Feirings med fine folk!
onsdag 11. april 2012
Bordeaux-bilder
En storslått katedral
Mye fint å se på sightseeing-tur
Feels like summer
Kos ved havna
Gledelig gjensyn med min franske venninne Sarah!Sliter litt med internett om dagen, men håper på å få på plass et innlegg med siste ukes begivenheter om ikke så altfor lenge! Smør dere med tålmodighet så lenge!
♥ K
PS: JEG FYLTE 22 ÅR AKKURAT NÅ!!
tirsdag 3. april 2012
"Sommerferie" i Bordeaux!
Coucou!
Vet jeg halvveis lovet dere et innlegg mandag. Og selvom det teoretisk sett er blitt tirsdag, så er jeg ennå ikke kommet meg i seng, så da syns jeg vi kan late som at det fremdeles er mandag. Slik at jeg holder løftet mitt altså. Jeg burde kanskje heller ha lagt meg for å få nok søvn før en nokså hektisk morgendag, må nemlig tidlig opp for å prøve å være litt produktiv før norgesbesøket melder sin ankomst. Vet med meg selv at det nok ikke blir så mye skolejobbing mens mamma og pappa er her. Men jeg har faktisk klart å være litt fornuftig i dag også (derfor det ikke har kommet noe innlegg før nå..). Rent imponert over meg selv for at jeg klarte å få ferdig en oppgave som skal leveres på onsdag (og som jeg riktig nok har utsatt i det uendelige, kremt..) etter at jeg kom hjem. Hvem skulle trodd... Stjerne i margen der altså.
Men nå gjelder det å gå rett på sak, slik at jeg ikke blir sittende her til soloppgangen setter inn. Jeg har altså vært på tur i helgen! Nærmere bestemt til sørvest-Frankrikes hovedstad Bordeaux. Og ja. Det var like fint som det høres ut. Finere faktisk. Jeg hadde nesten ikke lyst til å dra tilbake. Og som overskriften avslører, så var det altså en skikkelig sommerferiefølelse. Det var strålende sol fra ende til annen, og på dagtid var det temperaturer som tilsa shorts. Jeg har bildebevis for de som fortsatt måtte tvile. Alt som heter skolestress og bekymringer ble lagt igjen hjemme, slik at alt var lagt til rette for noen fantastiske dager med min franske venninne Sarah. Og det var flere elementer som gjorde det til nettopp noen fantastiske dager. Først og fremst var det utrolig etterlengtet gjensyn! Og så var det ekstremt deilig å for en gangs skyld ikke reise i følge med 30 andre. For ikke å snakke om at jeg fikk oppleve byen sammen med en som var lokalkjent. Det har faktisk en del og si, og sparer en for unødvendig kartlesing osv. Ettersom jeg var der fra torsdag til mandag, hadde vi også såpass god tid at vi slapp å stresse og haste avgårde hit og dit. Vi kunne rusle rundt i vårt eget tempo, og vi hadde tid til å gå tilbake til stedene jeg likte ekstra godt. Vi kunne også bruke tid på ikke gjøre noen verdens ting. Som å å bare slappe av i parken og ved kaien. Perfekt! Og maks feriefølelse. Det var akkurat det jeg trengte før en noe mer hekisk periode før eksamenene begynner i mai, etterfulgt av sommerjobbing. Jeg vet nemlig ikke hvor mye ferie jeg vil komme til å få i sommer, jeg er stygt redd for at det ikke blir så mye fri. Så jeg tok meg derfor litt sommerferie på forskudd. Rettere sagt i påsken. Forstå det den som kan.
Det kan nok henge sammen med det fine været, men jeg må ærlig talt si at Bordeaux var en veldig vakker by. Så vakker at den er inne på min topp 3-liste over franske byer nå. Paris troner nok fremdeles på toppen, det vil nok aldri være noen som klarer å overgå Paris for min del. Hvilken by som er innehaver den siste plassen, det vet jeg ikke helt egentlig. Men dere skjønner sikkert at jeg vil anbefale på det sterkeste å avlegge et besøk til Bordeaux. Det vil du ikke angre på. Men pass på at været er bra. For det fineste var nemlig de utallige sjarmerende, pittoreske plassene med kafeer og restauranter med uteservering. Du får det ikke mer fransk enn det. Og jeg liker det. En annen favoritt her, var en kino med navn Utopia (selve bygget var faktisk en gammel kirke) der de kun viste spesielle, litt alternative filmer. Og da jeg fant ut at de viste "Oslo, 31. august" var jeg ikke sen med å overbevise Sarah om å gå å se den. Så det gjorde vi. Jeg likte den godt. En dyp og ganske trist film. Tror jeg likte den ekstra godt fordi jeg blir litt ekstra nasjonalromantisk av å bo i Frankrike. Det å se en norsk film, på norsk (altså ikke dubbet), med Oslo-bilder, gjorde at jeg gikk derfra med et smil om munnen. Selv om filmen altså hadde en trist slutt. Ellers var også kaien en favoritt. En mange kilometer lang kai der folk gikk, jogget, syklet og rulleskøytet bortover. Var også flere grøntområder der man kunne sitte og nyte utsikten og hverandre under sola. Det gjorde Sarah og jeg både fredag og søndag. På søndagen var det også en mann som hadde en drage, og laget skikkelig show for oss som satt rundt. Langt mer fascinerende enn det kanskje høres ut som! Aldri sett noen som har klart det så bra før. Den gikk utrolig høyt og suste rundt omkring. Ikke bare noen få minutter. Den var i lufta i minst en time. Noen ganger trodde jeg den skulle gå i bakken, eller enda verre, i bilene som kjørte på den andre siden, men hver gang klarte han på mirakuløst vis å manøvrere den opp igjen. Skal ikke mer til for å imponere meg, hehe.
Men nå er klokka blitt to, og det var deadlinen jeg satt meg da jeg startet på dette innlegget. Og er vel like greit å avslutte.
Tilslutt slenger jeg med en "Visste du at...", ettersom jeg får kjeft av Eline hver gang jeg dropper den delen. Så siden det betyr såpass mye for henne, så har jeg prøvd å pønske ut en, selv om den ikke akkurat er hysterisk morsom da. Men vær fornøyd, Eline.
Visste du at...
...på britisk/irsk slang så heter "euro" yoyo. Så hvis jeg snakker om hvor mange yoyos et eller annet koster heretter, så er det altså pengeenheten euro det dreier seg om.
Skulle gjerne delt noen bilder også, men det får bli senere. Tar så ekstremt lang tid å laste de opp nemlig.. Men har lagt ut en del bilder på facebook allerede, så det går an å ta en titt der for de som ikke klarer å vente. (Regner med at de fleste som følger denne bloggen uansett også er venn med meg på facebook^^)
Godnatt alle natteravner! Evt. god morgen alle morgenfugler, hvis du leser dette tirsdag morgen.
♥ K
Vet jeg halvveis lovet dere et innlegg mandag. Og selvom det teoretisk sett er blitt tirsdag, så er jeg ennå ikke kommet meg i seng, så da syns jeg vi kan late som at det fremdeles er mandag. Slik at jeg holder løftet mitt altså. Jeg burde kanskje heller ha lagt meg for å få nok søvn før en nokså hektisk morgendag, må nemlig tidlig opp for å prøve å være litt produktiv før norgesbesøket melder sin ankomst. Vet med meg selv at det nok ikke blir så mye skolejobbing mens mamma og pappa er her. Men jeg har faktisk klart å være litt fornuftig i dag også (derfor det ikke har kommet noe innlegg før nå..). Rent imponert over meg selv for at jeg klarte å få ferdig en oppgave som skal leveres på onsdag (og som jeg riktig nok har utsatt i det uendelige, kremt..) etter at jeg kom hjem. Hvem skulle trodd... Stjerne i margen der altså.
Men nå gjelder det å gå rett på sak, slik at jeg ikke blir sittende her til soloppgangen setter inn. Jeg har altså vært på tur i helgen! Nærmere bestemt til sørvest-Frankrikes hovedstad Bordeaux. Og ja. Det var like fint som det høres ut. Finere faktisk. Jeg hadde nesten ikke lyst til å dra tilbake. Og som overskriften avslører, så var det altså en skikkelig sommerferiefølelse. Det var strålende sol fra ende til annen, og på dagtid var det temperaturer som tilsa shorts. Jeg har bildebevis for de som fortsatt måtte tvile. Alt som heter skolestress og bekymringer ble lagt igjen hjemme, slik at alt var lagt til rette for noen fantastiske dager med min franske venninne Sarah. Og det var flere elementer som gjorde det til nettopp noen fantastiske dager. Først og fremst var det utrolig etterlengtet gjensyn! Og så var det ekstremt deilig å for en gangs skyld ikke reise i følge med 30 andre. For ikke å snakke om at jeg fikk oppleve byen sammen med en som var lokalkjent. Det har faktisk en del og si, og sparer en for unødvendig kartlesing osv. Ettersom jeg var der fra torsdag til mandag, hadde vi også såpass god tid at vi slapp å stresse og haste avgårde hit og dit. Vi kunne rusle rundt i vårt eget tempo, og vi hadde tid til å gå tilbake til stedene jeg likte ekstra godt. Vi kunne også bruke tid på ikke gjøre noen verdens ting. Som å å bare slappe av i parken og ved kaien. Perfekt! Og maks feriefølelse. Det var akkurat det jeg trengte før en noe mer hekisk periode før eksamenene begynner i mai, etterfulgt av sommerjobbing. Jeg vet nemlig ikke hvor mye ferie jeg vil komme til å få i sommer, jeg er stygt redd for at det ikke blir så mye fri. Så jeg tok meg derfor litt sommerferie på forskudd. Rettere sagt i påsken. Forstå det den som kan.
Det kan nok henge sammen med det fine været, men jeg må ærlig talt si at Bordeaux var en veldig vakker by. Så vakker at den er inne på min topp 3-liste over franske byer nå. Paris troner nok fremdeles på toppen, det vil nok aldri være noen som klarer å overgå Paris for min del. Hvilken by som er innehaver den siste plassen, det vet jeg ikke helt egentlig. Men dere skjønner sikkert at jeg vil anbefale på det sterkeste å avlegge et besøk til Bordeaux. Det vil du ikke angre på. Men pass på at været er bra. For det fineste var nemlig de utallige sjarmerende, pittoreske plassene med kafeer og restauranter med uteservering. Du får det ikke mer fransk enn det. Og jeg liker det. En annen favoritt her, var en kino med navn Utopia (selve bygget var faktisk en gammel kirke) der de kun viste spesielle, litt alternative filmer. Og da jeg fant ut at de viste "Oslo, 31. august" var jeg ikke sen med å overbevise Sarah om å gå å se den. Så det gjorde vi. Jeg likte den godt. En dyp og ganske trist film. Tror jeg likte den ekstra godt fordi jeg blir litt ekstra nasjonalromantisk av å bo i Frankrike. Det å se en norsk film, på norsk (altså ikke dubbet), med Oslo-bilder, gjorde at jeg gikk derfra med et smil om munnen. Selv om filmen altså hadde en trist slutt. Ellers var også kaien en favoritt. En mange kilometer lang kai der folk gikk, jogget, syklet og rulleskøytet bortover. Var også flere grøntområder der man kunne sitte og nyte utsikten og hverandre under sola. Det gjorde Sarah og jeg både fredag og søndag. På søndagen var det også en mann som hadde en drage, og laget skikkelig show for oss som satt rundt. Langt mer fascinerende enn det kanskje høres ut som! Aldri sett noen som har klart det så bra før. Den gikk utrolig høyt og suste rundt omkring. Ikke bare noen få minutter. Den var i lufta i minst en time. Noen ganger trodde jeg den skulle gå i bakken, eller enda verre, i bilene som kjørte på den andre siden, men hver gang klarte han på mirakuløst vis å manøvrere den opp igjen. Skal ikke mer til for å imponere meg, hehe.
Men nå er klokka blitt to, og det var deadlinen jeg satt meg da jeg startet på dette innlegget. Og er vel like greit å avslutte.
Tilslutt slenger jeg med en "Visste du at...", ettersom jeg får kjeft av Eline hver gang jeg dropper den delen. Så siden det betyr såpass mye for henne, så har jeg prøvd å pønske ut en, selv om den ikke akkurat er hysterisk morsom da. Men vær fornøyd, Eline.
Visste du at...
...på britisk/irsk slang så heter "euro" yoyo. Så hvis jeg snakker om hvor mange yoyos et eller annet koster heretter, så er det altså pengeenheten euro det dreier seg om.
Skulle gjerne delt noen bilder også, men det får bli senere. Tar så ekstremt lang tid å laste de opp nemlig.. Men har lagt ut en del bilder på facebook allerede, så det går an å ta en titt der for de som ikke klarer å vente. (Regner med at de fleste som følger denne bloggen uansett også er venn med meg på facebook^^)
Godnatt alle natteravner! Evt. god morgen alle morgenfugler, hvis du leser dette tirsdag morgen.
♥ K
onsdag 28. mars 2012
Sol, sommer ...og sykdom.
Hei!
For en gangs skyld, så kommer ikke min dårlige blogging den siste tiden av at jeg nedprioriterer den til fordel for mer festlige former for tidsfordriv... Nei, det har seg rett og slett slik at, i motsetning til å være på bedringens vei, slik jeg antydet at jeg var i forrige innlegg, så har jeg derimot blitt verre. Eller, jeg ble verre. Derav ingen blogging. Men nå er jeg igjen bedre. Og denne gangen tror jeg at jeg kan si det med ganske så stor grad av sikkerhet.
Jeg våknet forrige mandag med voldsomme magesmerter, og så ingen annen utvei enn å karre meg avgårde til legen. Heldigvis har vi eget legesenter på universitetsområdet, så hjelpen befant seg kun 10 minutter unna. De hadde ikke noen ledig time samme dag, det hadde kanskje vært litt vel mye å håpe på, men fikk time morgenen etter. Ikke så verst det heller, må jeg si. Selv om jeg der og da, med tanke på hvordan jeg følte meg, syntes at det virket veldig langt frem i tid. Men jeg sov meg gjennom det, og fikk altså vært hos legen neste dag. Fikk en resept på et par medisiner, samt beskjed om at dersom det ikke var over i løpet av et par dager, så måtte jeg komme tilbake. Og du har sikkert tenkt deg hva svaret på det var. For jeg forble dårlig ut hele uken. Selv om jeg var såpass fungerende at jeg gikk i forelesningene, men det var også stort sett det jeg gjorde, resten av tiden befant jeg meg for det meste i sengen.
Bortsett fra på torsdag, da var jeg lei av mitt eget selskap og dro på erasmus-fest på kvelden. Etter litt resonering, fant jeg ut at det ikke spilte noen rolle om jeg lå i sengen og hadde vondt eller om jeg i steden kombinerte smertene med noe gøy. Det er jo kanskje en form for terapi det også, når jeg tenker meg om. Hadde hvertfall en utrolig artig kveld! For, jeg fikk meg nemlig...hold dere fast....HOMSEVENNER!! Skal ikke si med sikkerhet at det ble noen varige vennskap ut av det, men hvertfall vennskap for en kveld! Mer entusiastiske, positive, humørspredende mennesker skal du lete lenge etter! Og de fikk til og med meg til å danse. Og bli der helt til stengetid (dvs. kl 5 om morgenen). Og for de som ikke vet det, begge deler skal en del til.. Så all ære til dem for det!
Var litt i tvil om det var så lurt av meg å dra på den planlagte utflukten østover i landet denne helgen, vurderte en stund å selge billetten min. Men jeg valgte å ta sjansen på at jeg var i form til å dra, og det er jeg veldig glad for nå. For jeg gir turen en sterk femmer. Først og fremst var været utrolig bra. Sol fra skyfri himmel og temperaturer tilsvarende t-skjorte-vær. Fantastisk. Og dessuten, byene vi besøkte, først Nancy deretter Strasbourg ble jeg også veldig positivt overrasket over. Kanskje særlig Nancy, da jeg ikke visste noe om denne byen fra før og derfor ikke hadde noen forhåpninger til. Dersom jeg har syntes at Lille har vært fin frem til nå, så vil jeg kanskje innrømme at det var frem til jeg besøkte Nancy og Strasbourg. Men altså, for all del, jeg liker meg fremdeles veldig godt i Lille! Det skyldes kanskje en del det fine været, alle byer blir nok finere i solskinn. Det hadde ikke vært helt det samme i regn og fem grader, liksom. I Nancy fikk jeg litt følelsen av å være i Italia eller Spania (ikke at jeg har sett så altfor mye av disse landene, men det minnet meg hvertfall om det). Store åpne plasser der det yret av liv fra utallige uterestauranter og kafeer. Også veldig estetisk vakkert, alt var veldig lyst og fint, fine fasader og mange flotte byggverk. I Strasbourg var det en noe mer tysk stil (kanskje ikke så rart, med tanke på at byen har vekslet mellom å tilhøre Tyskland og Frankrike opp gjennom årene). Det var også en elv som gikk gjennom byen, med små idylliske broer over, og parker og restauranter helt nede ved elvebredden, samt på båtene som lå langs kaien. Jeg er av den formening at dersom en by inneholder en elv, så stiger som regel verdien betydelig. Denne elven gikk også gjennom et område som kalles Petite-France. Jeg skal vise dere noen bilder, men de klarer likevel ikke helt gjengi hvor fint det var. Så dagens anbefaling er å dra til Strasbourg og se det med egne øyne! Selvom jeg neppe kan si å ha sett alt, hverken i Nancy eller Strasbourg. Det går rett og slett ikke når du kun har en knapp dag i hver by. Hvertfall ikke når du reiser med et følge på omlag 50 stk. Da blir det tidvis litt dårlig disponering av tiden (mao, mye venting...). Da jeg var i Antwerpen tenkte jeg etterpå at, joda, det var jo en fin by, men jeg tviler på at jeg har behov for å dra tilbake igjen. Etter helgens besøk i hovedstadene i henholdsvis Lorraine og Alsace, derimot, er jeg av en oppfatning at det ikke hadde gjort noe å dra tilbake. Selv om jeg også har igjen en haug av byer jeg fremdeles ikke har besøkt. Da særlig mangler jeg byene langs middelhavskysten, som Nice, Cannes og Marseille. Foreløpig mangler jeg også Bordeaux. Men dit skal jeg jo i morgen! Så da får jeg krysset av enda en by på listen. Ryktene skal ha det til at det er en fin by også, rett ved havet og alt. Dessuten skal jeg besøke min franske venninne Sarah, som jeg ikke har sett siden hun var på utveksling i Bergen i fjor. Det blir nok et meget gledelig gjensyn. Og har funnet ut at sånne gruppeturer kanskje ikke helt er min greie. Litt for mye folk. Bedre å dra kun med en liten vennegjeng, helst maks 4-5 personer. Eller besøke noen, slik jeg skal i Bordeaux. Da får man jo også sett byen fra en innfødts side, og det pleier så vidt meg bekjent å være det beste! Så jeg gleder meg masse!!
Er tilbake igjen på mandag, så forhåpentligvis kommer det et innlegg da, ettersom mamma og pappa kommer dagen etter..! Her går det sannelig i ett med turer og besøk. Men klager jo ikke på det! Selv om jeg riktig nok vil få litt lite tid den neste perioden til å være seriøs student da.. Nå har jeg faktisk til en forandring litt å gjøre på studiet i form av innleveringer og fremføringer. Men det skal nok rekke det på et vis! Er jo ingenting i forhold til norsk målestokk. Dessuten, jeg jobber best under press. Så det er null stress, hehe..
Ellers er det jo fantastisk vær i Lille om dagen også, skulle tro det var juni! Men ettersom jeg altså har vært syk og hatt en del å gjøre, så har jeg ikke fått tilbragt allverdens tid utendørs i det siste. Men det kommer nok flere fine dager!
Håper dere har litt fint vær der hjemme også!
♥ K
Forresten! Jeg glemte å si at jeg også kan skryte av å ha vært i Luxembourg! Hvilken bragd! Selv om jeg strengt tatt kun så vidt har satt mine ben der.. Vi tok nemlig rastepausene i nettopp Luxembourg. Men det teller, sier vi;)
For en gangs skyld, så kommer ikke min dårlige blogging den siste tiden av at jeg nedprioriterer den til fordel for mer festlige former for tidsfordriv... Nei, det har seg rett og slett slik at, i motsetning til å være på bedringens vei, slik jeg antydet at jeg var i forrige innlegg, så har jeg derimot blitt verre. Eller, jeg ble verre. Derav ingen blogging. Men nå er jeg igjen bedre. Og denne gangen tror jeg at jeg kan si det med ganske så stor grad av sikkerhet.
Jeg våknet forrige mandag med voldsomme magesmerter, og så ingen annen utvei enn å karre meg avgårde til legen. Heldigvis har vi eget legesenter på universitetsområdet, så hjelpen befant seg kun 10 minutter unna. De hadde ikke noen ledig time samme dag, det hadde kanskje vært litt vel mye å håpe på, men fikk time morgenen etter. Ikke så verst det heller, må jeg si. Selv om jeg der og da, med tanke på hvordan jeg følte meg, syntes at det virket veldig langt frem i tid. Men jeg sov meg gjennom det, og fikk altså vært hos legen neste dag. Fikk en resept på et par medisiner, samt beskjed om at dersom det ikke var over i løpet av et par dager, så måtte jeg komme tilbake. Og du har sikkert tenkt deg hva svaret på det var. For jeg forble dårlig ut hele uken. Selv om jeg var såpass fungerende at jeg gikk i forelesningene, men det var også stort sett det jeg gjorde, resten av tiden befant jeg meg for det meste i sengen.
Bortsett fra på torsdag, da var jeg lei av mitt eget selskap og dro på erasmus-fest på kvelden. Etter litt resonering, fant jeg ut at det ikke spilte noen rolle om jeg lå i sengen og hadde vondt eller om jeg i steden kombinerte smertene med noe gøy. Det er jo kanskje en form for terapi det også, når jeg tenker meg om. Hadde hvertfall en utrolig artig kveld! For, jeg fikk meg nemlig...hold dere fast....HOMSEVENNER!! Skal ikke si med sikkerhet at det ble noen varige vennskap ut av det, men hvertfall vennskap for en kveld! Mer entusiastiske, positive, humørspredende mennesker skal du lete lenge etter! Og de fikk til og med meg til å danse. Og bli der helt til stengetid (dvs. kl 5 om morgenen). Og for de som ikke vet det, begge deler skal en del til.. Så all ære til dem for det!
Var litt i tvil om det var så lurt av meg å dra på den planlagte utflukten østover i landet denne helgen, vurderte en stund å selge billetten min. Men jeg valgte å ta sjansen på at jeg var i form til å dra, og det er jeg veldig glad for nå. For jeg gir turen en sterk femmer. Først og fremst var været utrolig bra. Sol fra skyfri himmel og temperaturer tilsvarende t-skjorte-vær. Fantastisk. Og dessuten, byene vi besøkte, først Nancy deretter Strasbourg ble jeg også veldig positivt overrasket over. Kanskje særlig Nancy, da jeg ikke visste noe om denne byen fra før og derfor ikke hadde noen forhåpninger til. Dersom jeg har syntes at Lille har vært fin frem til nå, så vil jeg kanskje innrømme at det var frem til jeg besøkte Nancy og Strasbourg. Men altså, for all del, jeg liker meg fremdeles veldig godt i Lille! Det skyldes kanskje en del det fine været, alle byer blir nok finere i solskinn. Det hadde ikke vært helt det samme i regn og fem grader, liksom. I Nancy fikk jeg litt følelsen av å være i Italia eller Spania (ikke at jeg har sett så altfor mye av disse landene, men det minnet meg hvertfall om det). Store åpne plasser der det yret av liv fra utallige uterestauranter og kafeer. Også veldig estetisk vakkert, alt var veldig lyst og fint, fine fasader og mange flotte byggverk. I Strasbourg var det en noe mer tysk stil (kanskje ikke så rart, med tanke på at byen har vekslet mellom å tilhøre Tyskland og Frankrike opp gjennom årene). Det var også en elv som gikk gjennom byen, med små idylliske broer over, og parker og restauranter helt nede ved elvebredden, samt på båtene som lå langs kaien. Jeg er av den formening at dersom en by inneholder en elv, så stiger som regel verdien betydelig. Denne elven gikk også gjennom et område som kalles Petite-France. Jeg skal vise dere noen bilder, men de klarer likevel ikke helt gjengi hvor fint det var. Så dagens anbefaling er å dra til Strasbourg og se det med egne øyne! Selvom jeg neppe kan si å ha sett alt, hverken i Nancy eller Strasbourg. Det går rett og slett ikke når du kun har en knapp dag i hver by. Hvertfall ikke når du reiser med et følge på omlag 50 stk. Da blir det tidvis litt dårlig disponering av tiden (mao, mye venting...). Da jeg var i Antwerpen tenkte jeg etterpå at, joda, det var jo en fin by, men jeg tviler på at jeg har behov for å dra tilbake igjen. Etter helgens besøk i hovedstadene i henholdsvis Lorraine og Alsace, derimot, er jeg av en oppfatning at det ikke hadde gjort noe å dra tilbake. Selv om jeg også har igjen en haug av byer jeg fremdeles ikke har besøkt. Da særlig mangler jeg byene langs middelhavskysten, som Nice, Cannes og Marseille. Foreløpig mangler jeg også Bordeaux. Men dit skal jeg jo i morgen! Så da får jeg krysset av enda en by på listen. Ryktene skal ha det til at det er en fin by også, rett ved havet og alt. Dessuten skal jeg besøke min franske venninne Sarah, som jeg ikke har sett siden hun var på utveksling i Bergen i fjor. Det blir nok et meget gledelig gjensyn. Og har funnet ut at sånne gruppeturer kanskje ikke helt er min greie. Litt for mye folk. Bedre å dra kun med en liten vennegjeng, helst maks 4-5 personer. Eller besøke noen, slik jeg skal i Bordeaux. Da får man jo også sett byen fra en innfødts side, og det pleier så vidt meg bekjent å være det beste! Så jeg gleder meg masse!!
Er tilbake igjen på mandag, så forhåpentligvis kommer det et innlegg da, ettersom mamma og pappa kommer dagen etter..! Her går det sannelig i ett med turer og besøk. Men klager jo ikke på det! Selv om jeg riktig nok vil få litt lite tid den neste perioden til å være seriøs student da.. Nå har jeg faktisk til en forandring litt å gjøre på studiet i form av innleveringer og fremføringer. Men det skal nok rekke det på et vis! Er jo ingenting i forhold til norsk målestokk. Dessuten, jeg jobber best under press. Så det er null stress, hehe..
Ellers er det jo fantastisk vær i Lille om dagen også, skulle tro det var juni! Men ettersom jeg altså har vært syk og hatt en del å gjøre, så har jeg ikke fått tilbragt allverdens tid utendørs i det siste. Men det kommer nok flere fine dager!
Håper dere har litt fint vær der hjemme også!
♥ K
Forresten! Jeg glemte å si at jeg også kan skryte av å ha vært i Luxembourg! Hvilken bragd! Selv om jeg strengt tatt kun så vidt har satt mine ben der.. Vi tok nemlig rastepausene i nettopp Luxembourg. Men det teller, sier vi;)
søndag 18. mars 2012
Siste nytt fra sykesenga...
Ja, du leste riktig.
For i løpet av de siste dagene har en høy prosentandel av tiden vært tilbragt i nettopp sengen. Jeg har mest sannsynlig pådratt meg noe sånt som omgangssyke. Kjedelig. Spesielt når sola endelig skinner utenfor. Vært ute av mitt lille, mørke og stadig mer rotete hi kun fire ganger siden torsdag. Jeg sier kun, for det er lite i forhold til hva jeg vanligvis er og hva jeg også hadde planer om for disse dagene.
Våknet torsdag morgen av at jeg frøs og skalv, men at kroppen var febervarm. Så jeg skjønte fort at alle mine ambisjoner om en produktiv og arbeidsom dag måtte settes på vent. Helsa først, tross alt. Likevel, jeg nektet å la meg knekke helt. For jeg hadde mildt sagt lite lyst til å gå glipp av dagens forelesning (ettersom jeg alt har mistet en og vet jeg mister en til når jeg skal til Bordeaux om et par uker), så karret meg da avgårde og overlevde på mirakuløst vis. Hvor stor nytteverdi de to timene egentlig hadde, vet jeg ikke. Klarte ikke helt fokusere på det foreleseren sa og notatene mine er så som så. Men det hjalp i det minste på selvfølelsen å ha gjennomført. Var helt utslitt da jeg kom hjem, og havnet rett i seng igjen der jeg ble resten av dagen. Og natta. Og dagen derpå. Før jeg kom i samme klemme som dagen før. For fredag er ikke lenger lik fri, men lik fransk. Og der er det sånn at man kun kan ha to fravær, hvis man har flere, får man ikke studiepoengene.. Og nok en gang mister jeg en time når jeg skal til Bordeaux, så ville nødig spille mitt siste trumfkort denne fredagen. Så jeg tok mine siste paracet og overlevde denne gangen også. Tror jeg må ha ni liv. Resten av fredagen ble tilbragt, kanskje ikke overraskende, på samme måte som dagen før. To dyrebare kvelder med morsomheter som filmkveld og samvær med venners vennebesøk fra Tyskland og Hellas gikk rett i vasken. Er riktignok en stund igjen av oppholdet mitt her, ja. Men føler likevel at tiden går så altfor fort og at tiden fremover vil bli mer fylt av arbeid og mindre av fritid enn tiden frem til nå. Og så vil man jo være med på alt! Med unntak av når jeg tar mine usosiale timeout-er da såklart. Men hva kan man vel gjøre. Kroppen må av og til få lov til å være sjefen og si fra når den ikke har det bra. Så får hodet rett og slett bare være pent nødt til å gjøre som det får beskjed om.
Lørdag var omsider feberen over. Men magesmertene var fremdeles meget tilstedeværende. Men jeg måtte ut. Skulle ha handlet mat helt siden tirsdagen. Ikke at jeg har så stor matlyst at det gjør noe da. Spist mindre siden torsdag enn jeg spiser gjennom en dag vanligvis. Matlyst lik null. Prøver å få i meg noe innimellom da, tenker at kroppen må ha noe næring for å vinne krigen mot bakteriene. Men det er liksom ingenting som frister. Og tenker at "jeg spiser når jeg blir sulten". Men så blir jeg aldri sulten. Matmangel var altså ikke et veldig stort problem, det som derimot bekymret meg mer, var mangelen på smertestillende. Hadde bare et ørlite lager med fra Norge, og da jeg først trengte de, så ble de borte på et blunk. Så, denne lørdags formiddagen måtte jeg altså ut. Og heldigvis gikk det overraskende greit. Så greit at jeg til og med møtte en venn for en kaffe i samme slengen. At jeg var blitt frisk igjen, var likevel å ta litt hardt i. Mageknipene kom med jevne mellomrom. Så jeg havnet nok en gang i sengen noen timer før jeg måtte ut igjen. For denne lørdagen var det jo selveste St. Patrick's day! Og kjenner opptil flere irer som inviterte til stort kalas. Og var det en begivenhet dette halvåret jeg ikke kunne gå glipp av, så var det nettopp denne. Så jeg friskmeldte meg selv for noen timer og dro av gårde - med Limonade i posen - for å tilbringe kvelden i "La maison bleue". Og jeg var virkelig ikke alene om å ta turen dit. Jeg er veldig dårlig på å anslå mengder, så ta det med en klype salt, men jeg er nokså sikker på at det må ha vært omlag 50-60 mennesker. Om ikke mer. Egentlig har jeg lyst til å si 100, men vet med meg selv at det nok er å overdrive en smule.. Det var hvertfall fullt i alle rom. Man måtte nesten bane seg vei for å komme frem. Meget god stemning, møtte mange nye fjes og fikk pratet litt med noen franske klassekamerater, det var bra. Er litt lettere å kunne prate med dem i forelesningene fremover når man allerede er på hils. Satt likevel en ørliten demper å være festens eneste klin edru, samt at magen fremdeles var lite samarbeidsvillig. Men det ignorerte jeg så best jeg kunne, og koste meg likevel. Tror heller ikke jeg ble så mye verre av å dra dit, så sånn sett er ingen skade skjedd.
Nå er klokka rukket å bli halv fem denne søndagen, og jeg er fremdeles i sengen iført pysj. Hadde en ikke altfor god natt, fikk ikke sove før langt utpå kvisten fordi jeg bare lå og vred meg. Var redd for at det skulle ødelegge hele dagen i dag også, men nå tror jeg kanskje omsider krigen i magen min går mot slutten. Krysser fingrene for at de gode vinner tilslutt slik at jeg kan jeg i det minste kan få gjennomført et av dagens tre egentlig planlagte gjøremål. I kveld er det nemlig bursdagfeiring med kakespising hos min tyske venn Julian, han fyller 23 år i dag! Har allerede droppet både fotball og laser game. Men de andre lovte meg at det ikke blir siste gang med laser game, så ikke altfor skuffa for det.
Håper dette illebefinnende er over for godt i løpet av dagen, slik at jeg kan gjennomføre kommende uke etter planen.
♥ K
PS: Savnet litt ekstra å ha mammaen min her til å varte meg opp og gi meg alt jeg trenger og mer til de siste dagene. Men det virker som om det verste nå er over. Så ingen grunn til bekymring!
For i løpet av de siste dagene har en høy prosentandel av tiden vært tilbragt i nettopp sengen. Jeg har mest sannsynlig pådratt meg noe sånt som omgangssyke. Kjedelig. Spesielt når sola endelig skinner utenfor. Vært ute av mitt lille, mørke og stadig mer rotete hi kun fire ganger siden torsdag. Jeg sier kun, for det er lite i forhold til hva jeg vanligvis er og hva jeg også hadde planer om for disse dagene.
Våknet torsdag morgen av at jeg frøs og skalv, men at kroppen var febervarm. Så jeg skjønte fort at alle mine ambisjoner om en produktiv og arbeidsom dag måtte settes på vent. Helsa først, tross alt. Likevel, jeg nektet å la meg knekke helt. For jeg hadde mildt sagt lite lyst til å gå glipp av dagens forelesning (ettersom jeg alt har mistet en og vet jeg mister en til når jeg skal til Bordeaux om et par uker), så karret meg da avgårde og overlevde på mirakuløst vis. Hvor stor nytteverdi de to timene egentlig hadde, vet jeg ikke. Klarte ikke helt fokusere på det foreleseren sa og notatene mine er så som så. Men det hjalp i det minste på selvfølelsen å ha gjennomført. Var helt utslitt da jeg kom hjem, og havnet rett i seng igjen der jeg ble resten av dagen. Og natta. Og dagen derpå. Før jeg kom i samme klemme som dagen før. For fredag er ikke lenger lik fri, men lik fransk. Og der er det sånn at man kun kan ha to fravær, hvis man har flere, får man ikke studiepoengene.. Og nok en gang mister jeg en time når jeg skal til Bordeaux, så ville nødig spille mitt siste trumfkort denne fredagen. Så jeg tok mine siste paracet og overlevde denne gangen også. Tror jeg må ha ni liv. Resten av fredagen ble tilbragt, kanskje ikke overraskende, på samme måte som dagen før. To dyrebare kvelder med morsomheter som filmkveld og samvær med venners vennebesøk fra Tyskland og Hellas gikk rett i vasken. Er riktignok en stund igjen av oppholdet mitt her, ja. Men føler likevel at tiden går så altfor fort og at tiden fremover vil bli mer fylt av arbeid og mindre av fritid enn tiden frem til nå. Og så vil man jo være med på alt! Med unntak av når jeg tar mine usosiale timeout-er da såklart. Men hva kan man vel gjøre. Kroppen må av og til få lov til å være sjefen og si fra når den ikke har det bra. Så får hodet rett og slett bare være pent nødt til å gjøre som det får beskjed om.
Lørdag var omsider feberen over. Men magesmertene var fremdeles meget tilstedeværende. Men jeg måtte ut. Skulle ha handlet mat helt siden tirsdagen. Ikke at jeg har så stor matlyst at det gjør noe da. Spist mindre siden torsdag enn jeg spiser gjennom en dag vanligvis. Matlyst lik null. Prøver å få i meg noe innimellom da, tenker at kroppen må ha noe næring for å vinne krigen mot bakteriene. Men det er liksom ingenting som frister. Og tenker at "jeg spiser når jeg blir sulten". Men så blir jeg aldri sulten. Matmangel var altså ikke et veldig stort problem, det som derimot bekymret meg mer, var mangelen på smertestillende. Hadde bare et ørlite lager med fra Norge, og da jeg først trengte de, så ble de borte på et blunk. Så, denne lørdags formiddagen måtte jeg altså ut. Og heldigvis gikk det overraskende greit. Så greit at jeg til og med møtte en venn for en kaffe i samme slengen. At jeg var blitt frisk igjen, var likevel å ta litt hardt i. Mageknipene kom med jevne mellomrom. Så jeg havnet nok en gang i sengen noen timer før jeg måtte ut igjen. For denne lørdagen var det jo selveste St. Patrick's day! Og kjenner opptil flere irer som inviterte til stort kalas. Og var det en begivenhet dette halvåret jeg ikke kunne gå glipp av, så var det nettopp denne. Så jeg friskmeldte meg selv for noen timer og dro av gårde - med Limonade i posen - for å tilbringe kvelden i "La maison bleue". Og jeg var virkelig ikke alene om å ta turen dit. Jeg er veldig dårlig på å anslå mengder, så ta det med en klype salt, men jeg er nokså sikker på at det må ha vært omlag 50-60 mennesker. Om ikke mer. Egentlig har jeg lyst til å si 100, men vet med meg selv at det nok er å overdrive en smule.. Det var hvertfall fullt i alle rom. Man måtte nesten bane seg vei for å komme frem. Meget god stemning, møtte mange nye fjes og fikk pratet litt med noen franske klassekamerater, det var bra. Er litt lettere å kunne prate med dem i forelesningene fremover når man allerede er på hils. Satt likevel en ørliten demper å være festens eneste klin edru, samt at magen fremdeles var lite samarbeidsvillig. Men det ignorerte jeg så best jeg kunne, og koste meg likevel. Tror heller ikke jeg ble så mye verre av å dra dit, så sånn sett er ingen skade skjedd.
Nå er klokka rukket å bli halv fem denne søndagen, og jeg er fremdeles i sengen iført pysj. Hadde en ikke altfor god natt, fikk ikke sove før langt utpå kvisten fordi jeg bare lå og vred meg. Var redd for at det skulle ødelegge hele dagen i dag også, men nå tror jeg kanskje omsider krigen i magen min går mot slutten. Krysser fingrene for at de gode vinner tilslutt slik at jeg kan jeg i det minste kan få gjennomført et av dagens tre egentlig planlagte gjøremål. I kveld er det nemlig bursdagfeiring med kakespising hos min tyske venn Julian, han fyller 23 år i dag! Har allerede droppet både fotball og laser game. Men de andre lovte meg at det ikke blir siste gang med laser game, så ikke altfor skuffa for det.
Håper dette illebefinnende er over for godt i løpet av dagen, slik at jeg kan gjennomføre kommende uke etter planen.
♥ K
PS: Savnet litt ekstra å ha mammaen min her til å varte meg opp og gi meg alt jeg trenger og mer til de siste dagene. Men det virker som om det verste nå er over. Så ingen grunn til bekymring!
onsdag 14. mars 2012
Bref.
("Bref". Herved mitt nye favorittord på fransk. Norsk oversettelse blir noe sånt som "kort og godt".)
Heeei bloggen ♥
Godt og vel midtveis i uke 11, det fortjener et blogginnlegg. Egentlig har jeg en del å gjøre om dagen, ikke no mer ferie her i gården! I går var jeg og lånte bøker til det ene faget mitt (som riktignok er det eneste faget der jeg har bøker...), de var litt tykkere enn forventet. Så ikke ut som noen typiske skolebøker jeg har vært borti ved UiB, så mer ut som skjønnlitteratur-bøker. Små, tykke med liten skrift. På avansert fransk. 2 bøker, 2 måneder. Hmm.. Best jeg får opp farten, tenker jeg vi sier.
Men det er ikke det eneste jeg har å gjøre fremover, har også et par fremføringer og innleveringer de neste ukene. Samt en frivillig prøve. Den fungerer slik at vi eramsus-barna kan velge selv om vi vil ta den eller ikke. Og er den bedre enn karakteren på eksamen, så gjelder den, en den dårligere, gjelder den ikke. Det er altså vinn-vinn. Så mest sannsynlig så vil jeg i det minste gjøre et forsøk. Er jo også god trening mot eksamen. Selv om jeg, med flere, ikke skjønner helt hva vi egentlig har lært i det faget...
Av nevneverdige hendelser de siste dagene, er det mest spennende jeg har og si at jeg har vært på sjokoladeutstillingen "Salon du chocolat"! Der var det både muligheter for smaking og kjøping, samt en utstilling av alt mulig rart i sjokolade (sjokolade-iPhone, sjokolade-skjorte, sjokolade-pupper, sjokolade-tiss, sjokolade-sko, sjokolade-blomster... dere skjønner greia). Dessuten var det også et moteshow der alle klærne hadde elementer av sjokolade. Vi trodde først at de skulle bestå av kun sjokolade, så vi var en smule skuffa. Men sier seg kanskje selv at det hadde vært litt vel vanskelig (ikke minst risikabelt for modellene) og få til. Så la gå. Men var ekstremt mye folk, så ikke veldig lett å få glimt av modellene. Heldigvis klarte jeg innimellom og treffe da jeg løftet opp kameraet så høyt jeg klarte for å ta bilde. Det er da noe. Fikk vel ingen wow-opplevelse av utstillingen, men det er jo gøy å gjøre litt forskjellig av det som tilbyr seg her i byen. Er jo dumt og angre i ettertid på ting man burde ha gjort. Vær med på mest mulig! Det er min filosofi i hvertfall!
Ellers har jeg spilt fotball igjen, var med en gang helt i starten, men siden har jeg ikke kunnet. Målet er og møtes en gang i uken, og selv om det var færre enn første gangen, så var vi da en god gjeng på rundt 12 mann. Jeg var også en av to jenter denne gangen. Rimelig høyt tempo og nivå, og jeg må si at man må virkelig bygge seg opp tillit når man spiller fotball med gutter. Men dreit meg da ikke helt ut, og til ikke å ha spilt fast på godt og vel fem år, så er jeg relativt godt fornøyd med egen innsats og prestasjon. Og skal si det kjentes i alle muskler i kroppen dagen derpå. Virkelig god trening! Det trengs.
Roet ned litt på utelivsfronten den siste uken, det har vært veldig deilig. Men var ute fredag kveld, da var den en stor fest i "La maison bleue" (= det blå huset. Men for de som måtte lure: dere må ikke tro at huset er blått. Så hvorfor det kalles det, det vet jeg ikke. Men alle andre kaller det det, så da kaller jeg det det også!). Det er hvertfall et hus der så å si samtlige beboere er erasmusstudenter. Og når det inviteres til fest der, så skal det mye til at jeg ikke stiller. For det er alltid masse folk, en god blanding av kjente og ukjente. Og foretrekker som kjent slike hus-fester fremfor det og dra på byen. Kanskje det kommer av at jeg begynner å trekke på årene. Under en måned til jeg fyller 22. Just saying... Nå på lørdag er det duket for nok en fest der, for da er det jo selveste St. Patrick's day! Ettersom det bor minst 4 irer der, kan dere skjønne det blir stas!! Så nå er jeg på jakt etter grønne klær...
Etter som dette innlegget har navnet "Bref", skal jeg ikke drøye den lenger, men avslutte her og nå. Tenker det er mange som ble glade for det. Kun en liten novelle denne gangen, ingen roman. Er det ikke fantastisk!?
Kommer ikke på noen "Visste du at..." i dag, dessverre. Beklager hvis noen (her: Eline) ble skuffet nå. Men skal holde øyne og ører åpne fremover, og deler det alt som kan deles kan med dere. Da er det jo nesten så dere er her selv. Men bare nesten. Det er enda bedre i virkeligheten. Så kom på besøk!!
Haaaade bloggen.
Eller vent! Litt mer spennende med noen bilder også, vil jeg tro, så værsågod:
Okå. Så ble ikke innlegget helt 'Bref' likevel. Men det er bildene sin skyld!!
♥ K
Heeei bloggen ♥
Godt og vel midtveis i uke 11, det fortjener et blogginnlegg. Egentlig har jeg en del å gjøre om dagen, ikke no mer ferie her i gården! I går var jeg og lånte bøker til det ene faget mitt (som riktignok er det eneste faget der jeg har bøker...), de var litt tykkere enn forventet. Så ikke ut som noen typiske skolebøker jeg har vært borti ved UiB, så mer ut som skjønnlitteratur-bøker. Små, tykke med liten skrift. På avansert fransk. 2 bøker, 2 måneder. Hmm.. Best jeg får opp farten, tenker jeg vi sier.
Men det er ikke det eneste jeg har å gjøre fremover, har også et par fremføringer og innleveringer de neste ukene. Samt en frivillig prøve. Den fungerer slik at vi eramsus-barna kan velge selv om vi vil ta den eller ikke. Og er den bedre enn karakteren på eksamen, så gjelder den, en den dårligere, gjelder den ikke. Det er altså vinn-vinn. Så mest sannsynlig så vil jeg i det minste gjøre et forsøk. Er jo også god trening mot eksamen. Selv om jeg, med flere, ikke skjønner helt hva vi egentlig har lært i det faget...
Av nevneverdige hendelser de siste dagene, er det mest spennende jeg har og si at jeg har vært på sjokoladeutstillingen "Salon du chocolat"! Der var det både muligheter for smaking og kjøping, samt en utstilling av alt mulig rart i sjokolade (sjokolade-iPhone, sjokolade-skjorte, sjokolade-pupper, sjokolade-tiss, sjokolade-sko, sjokolade-blomster... dere skjønner greia). Dessuten var det også et moteshow der alle klærne hadde elementer av sjokolade. Vi trodde først at de skulle bestå av kun sjokolade, så vi var en smule skuffa. Men sier seg kanskje selv at det hadde vært litt vel vanskelig (ikke minst risikabelt for modellene) og få til. Så la gå. Men var ekstremt mye folk, så ikke veldig lett å få glimt av modellene. Heldigvis klarte jeg innimellom og treffe da jeg løftet opp kameraet så høyt jeg klarte for å ta bilde. Det er da noe. Fikk vel ingen wow-opplevelse av utstillingen, men det er jo gøy å gjøre litt forskjellig av det som tilbyr seg her i byen. Er jo dumt og angre i ettertid på ting man burde ha gjort. Vær med på mest mulig! Det er min filosofi i hvertfall!
Ellers har jeg spilt fotball igjen, var med en gang helt i starten, men siden har jeg ikke kunnet. Målet er og møtes en gang i uken, og selv om det var færre enn første gangen, så var vi da en god gjeng på rundt 12 mann. Jeg var også en av to jenter denne gangen. Rimelig høyt tempo og nivå, og jeg må si at man må virkelig bygge seg opp tillit når man spiller fotball med gutter. Men dreit meg da ikke helt ut, og til ikke å ha spilt fast på godt og vel fem år, så er jeg relativt godt fornøyd med egen innsats og prestasjon. Og skal si det kjentes i alle muskler i kroppen dagen derpå. Virkelig god trening! Det trengs.
Roet ned litt på utelivsfronten den siste uken, det har vært veldig deilig. Men var ute fredag kveld, da var den en stor fest i "La maison bleue" (= det blå huset. Men for de som måtte lure: dere må ikke tro at huset er blått. Så hvorfor det kalles det, det vet jeg ikke. Men alle andre kaller det det, så da kaller jeg det det også!). Det er hvertfall et hus der så å si samtlige beboere er erasmusstudenter. Og når det inviteres til fest der, så skal det mye til at jeg ikke stiller. For det er alltid masse folk, en god blanding av kjente og ukjente. Og foretrekker som kjent slike hus-fester fremfor det og dra på byen. Kanskje det kommer av at jeg begynner å trekke på årene. Under en måned til jeg fyller 22. Just saying... Nå på lørdag er det duket for nok en fest der, for da er det jo selveste St. Patrick's day! Ettersom det bor minst 4 irer der, kan dere skjønne det blir stas!! Så nå er jeg på jakt etter grønne klær...
Etter som dette innlegget har navnet "Bref", skal jeg ikke drøye den lenger, men avslutte her og nå. Tenker det er mange som ble glade for det. Kun en liten novelle denne gangen, ingen roman. Er det ikke fantastisk!?
Kommer ikke på noen "Visste du at..." i dag, dessverre. Beklager hvis noen (her: Eline) ble skuffet nå. Men skal holde øyne og ører åpne fremover, og deler det alt som kan deles kan med dere. Da er det jo nesten så dere er her selv. Men bare nesten. Det er enda bedre i virkeligheten. Så kom på besøk!!
Haaaade bloggen.
Eller vent! Litt mer spennende med noen bilder også, vil jeg tro, så værsågod:
Okå. Så ble ikke innlegget helt 'Bref' likevel. Men det er bildene sin skyld!!
♥ K
Abonner på:
Innlegg (Atom)