Siste nytt fra sykesenga...

Ja, du leste riktig.

For i løpet av de siste dagene har en høy prosentandel av tiden vært tilbragt i nettopp sengen. Jeg har mest sannsynlig pådratt meg noe sånt som omgangssyke. Kjedelig. Spesielt når sola endelig skinner utenfor. Vært ute av mitt lille, mørke og stadig mer rotete hi kun fire ganger siden torsdag. Jeg sier kun, for det er lite i forhold til hva jeg vanligvis er og hva jeg også hadde planer om for disse dagene.

Våknet torsdag morgen av at jeg frøs og skalv, men at kroppen var febervarm. Så jeg skjønte fort at alle mine ambisjoner om en produktiv og arbeidsom dag måtte settes på vent. Helsa først, tross alt. Likevel, jeg nektet å la meg knekke helt. For jeg hadde mildt sagt lite lyst til å gå glipp av dagens forelesning (ettersom jeg alt har mistet en og vet jeg mister en til når jeg skal til Bordeaux om et par uker), så karret meg da avgårde og overlevde på mirakuløst vis. Hvor stor nytteverdi de to timene egentlig hadde, vet jeg ikke. Klarte ikke helt fokusere på det foreleseren sa og notatene mine er så som så. Men det hjalp i det minste på selvfølelsen å ha gjennomført. Var helt utslitt da jeg kom hjem, og havnet rett i seng igjen der jeg ble resten av dagen. Og natta. Og dagen derpå. Før jeg kom i samme klemme som dagen før. For fredag er ikke lenger lik fri, men lik fransk. Og der er det sånn at man kun kan ha to fravær, hvis man har flere, får man ikke studiepoengene.. Og nok en gang mister jeg en time når jeg skal til Bordeaux, så ville nødig spille mitt siste trumfkort denne fredagen. Så jeg tok mine siste paracet og overlevde denne gangen også. Tror jeg må ha ni liv. Resten av fredagen ble tilbragt, kanskje ikke overraskende, på samme måte som dagen før. To dyrebare kvelder med morsomheter som filmkveld og samvær med venners vennebesøk fra Tyskland og Hellas gikk rett i vasken. Er riktignok en stund igjen av oppholdet mitt her, ja. Men føler likevel at tiden går så altfor fort og at tiden fremover vil bli mer fylt av arbeid og mindre av fritid enn tiden frem til nå. Og så vil man jo være med på alt! Med unntak av når jeg tar mine usosiale timeout-er da såklart. Men hva kan man vel gjøre. Kroppen må av og til få lov til å være sjefen og si fra når den ikke har det bra. Så får hodet rett og slett bare være pent nødt til å gjøre som det får beskjed om.

Lørdag var omsider feberen over. Men magesmertene var fremdeles meget tilstedeværende. Men jeg måtte ut. Skulle ha handlet mat helt siden tirsdagen. Ikke at jeg har så stor matlyst at det gjør noe da. Spist mindre siden torsdag enn jeg spiser gjennom en dag vanligvis. Matlyst lik null. Prøver å få i meg noe innimellom da, tenker at kroppen må ha noe næring for å vinne krigen mot bakteriene. Men det er liksom ingenting som frister. Og tenker at "jeg spiser når jeg blir sulten". Men så blir jeg aldri sulten. Matmangel var altså ikke et veldig stort problem, det som derimot bekymret meg mer, var mangelen på smertestillende. Hadde bare et ørlite lager med fra Norge, og da jeg først trengte de, så ble de borte på et blunk. Så, denne lørdags formiddagen måtte jeg altså ut. Og heldigvis gikk det overraskende greit. Så greit at jeg til og med møtte en venn for en kaffe i samme slengen. At jeg var blitt frisk igjen, var likevel å ta litt hardt i. Mageknipene kom med jevne mellomrom. Så jeg havnet nok en gang i sengen noen timer før jeg måtte ut igjen. For denne lørdagen var det jo selveste St. Patrick's day! Og kjenner opptil flere irer som inviterte til stort kalas. Og var det en begivenhet dette halvåret jeg ikke kunne gå glipp av, så var det nettopp denne. Så jeg friskmeldte meg selv for noen timer og dro av gårde - med Limonade i posen - for å tilbringe kvelden i "La maison bleue". Og jeg var virkelig ikke alene om å ta turen dit. Jeg er veldig dårlig på å anslå mengder, så ta det med en klype salt, men jeg er nokså sikker på at det må ha vært omlag 50-60 mennesker. Om ikke mer. Egentlig har jeg lyst til å si 100, men vet med meg selv at det nok er å overdrive en smule.. Det var hvertfall fullt i alle rom. Man måtte nesten bane seg vei for å komme frem. Meget god stemning, møtte mange nye fjes og fikk pratet litt med noen franske klassekamerater, det var bra. Er litt lettere å kunne prate med dem i forelesningene fremover når man allerede er på hils. Satt likevel en ørliten demper å være festens eneste klin edru, samt at magen fremdeles var lite samarbeidsvillig. Men det ignorerte jeg så best jeg kunne, og koste meg likevel. Tror heller ikke jeg ble så mye verre av å dra dit, så sånn sett er ingen skade skjedd.

Nå er klokka rukket å bli halv fem denne søndagen, og jeg er fremdeles i sengen iført pysj. Hadde en ikke altfor god natt, fikk ikke sove før langt utpå kvisten fordi jeg bare lå og vred meg. Var redd for at det skulle ødelegge hele dagen i dag også, men nå tror jeg kanskje omsider krigen i magen min går mot slutten. Krysser fingrene for at de gode vinner tilslutt slik at jeg kan jeg i det minste kan få gjennomført et av dagens tre egentlig planlagte gjøremål. I kveld er det nemlig bursdagfeiring med kakespising hos min tyske venn Julian, han fyller 23 år i dag! Har allerede droppet både fotball og laser game. Men de andre lovte meg at det ikke blir siste gang med laser game, så ikke altfor skuffa for det.

Håper dette illebefinnende er over for godt i løpet av dagen, slik at jeg kan gjennomføre kommende uke etter planen.

♥ K

PS: Savnet litt ekstra å ha mammaen min her til å varte meg opp og gi meg alt jeg trenger og mer til de siste dagene. Men det virker som om det verste nå er over. Så ingen grunn til bekymring!