Kristine à Lille: Besøk, bursdag og bare moro!

Hei hei!

Jeg hadde så vidt rukket å komme meg hjem fra Bordeaux, før neste høydepunkt stod for tur, nemlig besøk av ingen ringere enn mamma og pappa! Og er vel kanskje unødvendig å si at jeg hadde noen veldig fine dager sammen med dem. Til tross for at skolearbeidet tok litt mer tid enn jeg hadde håpet, så fikk jeg da vært med på det meste. I tillegg til å vise frem det Lille hadde å by på, var også på et par utflukter. Først dro vi ut til nordvest-kysten av Frankrike (der vi lot oss imponere av at vi kunne se over til England) og senere til Waterloo i Belgia (der vi lot oss imponere av Napoleon og hans hær). Mamma og pappa hadde nemlig leid bil for anledningen, noe som gjorde det ganske mye enklere å komme seg litt rundt. Og det er nokså sikkert at jeg ikke ville ha kommet meg til disse stedene, hadde det ikke vært for dem. Så det satt jeg stor pris på! Ellers hadde vi litt bursdagsfeiring på fin restaurant, og jeg fikk gaver og allting! Meget fornøyd, skulle gjerne hatt sånne dager bestandig! Men jeg kommer jo hjem om ikke så lenge, pluss at jeg har det jo veldig bra ellers også, så det var likevel ikke såå vemodig da de dro.

Dagen etter at de var dratt, var det nok en stor begivenhet som skulle skje her i byen (eller nesten her i byen), nemlig det berømte sykkelrittet Paris-Roubaix (som nok hadde gått meg hus forbi hadde det ikke vært for min alltid oppdaterte far..). Følte jo liksom jeg måtte prøve å få med meg det, ettersom jeg kun bor noen kilometer unna. Prøvde iherdig å få med meg noen, men de fleste som virket litt interessert, kunne ikke. Men tilslutt ble Lilian, min greske venn, med meg. Grekerne takker aldri nei! Men til gjengjeld er de alltid litt sent ute, så vi satte kursen mot Roubaix litt senere enn jeg hadde håpet. Og så var det et problem til, nemlig at jeg ikke helt visste akkurat hvor det var. Hadde prøvd å finne ut litt på nettet på forhånd, uten hell.. Og i Roubaix er det nemlig hele fire metrostopp. Så vi tok bare sjansen på et av de, det vi trodde var mest sannsynlig, nemlig rådhusplassen. Og da vi kom ut av metroen, var det så å si ingen der. Fail. Vi spurte en dame vi så om hun ikke tilfeldigvis visste hvor rittet var, og hun så litt rart på oss og sa at vi var ganske sent ute, og at det var ganske komplisert å komme seg dit uten bil. Men vi ville ikke gi opp helt enda, så vi gjorde som hun etterhvert fortalte oss, tok banen tilbake ett stopp for deretter å bytte til en buss. Bussen var der heldigvis allerede, men bussjåføren derimot, var ikke å se. Så vi ble vel sittende i bussen, klokka tikket altfor fort, og jeg tenkte at "dette kan aldri gå". Men Lilian var like blid og vi tenkte at, om ikke mindre fikk vi da hvertfall en liten utflukt! Da sjåføren endelig kom, bussen dro og vi en ti minutters tid senere var på plass der vi skulle, ble vi møtt av folk med flagg o.l. som gikk gående andre veien. Så var det altså over allerede. Men det var ikke helt forgjeves likevel, for det var fortsatt god stemning, masse folk, store lastebiler, syklister og EN NORSK SYKKEL-KJENDIS!! Vi fikk kanskje ikke med oss hvem som egentlig vant, men at jeg fikk møte og ta bilde sammen med selveste Dag Otto Lauritzen (!), det gjorde dagen perfekt allikevel! Tenk at et fremmed menneske kan ha den virkningen på en. Rart.

Den siste uken har vært preget av en del skolearbeid (merker en betydelig økning fra starten, det er sikkert og visst) og bursdagsforberedelser! Torsdag 12. april fylte jeg jo 22 år, som sikkert de fleste vet. Og jeg ville jo nødig tilbringe dagen alene, så jeg inviterte mine nærmeste erasmusvenner hjem til meg. Dvs. til mitt knøttlille rom der jeg aldri før hadde hatt noen innenfor døra. Det var litt av en opprydningsprosess kan du si. Siden januar har det virkelig hopet seg opp med det ene og det andre unødvendige skrot. Løsning: stappe alt ned i koffertene. Funket fint det. Som jeg hadde trodd, ble det trangt. Vi sto så å si i en klynge. Men det ble absolutt veldig hyggelig for det! Virket som om folk koste seg, undertegnede mest av alle. Etter aperoen hos meg, var det duket for en aldri så liten luftetur på byen. Er rart hvor populær man blir når man har bursdag. Lurer på om jeg skal bruke den frasen oftere! Som dere skjønner, hadde jeg en veldig fin dag. Det til tross for at det ikke ble noen sang på morgenkvisten. Og selv om det var mange viktige personer i livet mitt som manglet. Heldigvis har jeg fått meg en gjeng med fine folk her nede i løpet av disse månedene som alle bidro til å gi meg en uforglemmelig bursdag. (Sånn sett er jeg glad for at ikke bursdagen min var i midten av januar, da var jeg jo viggo venneløs..). Jeg er så absolutt fornøyd!!

Nå går nok en helg mot slutten. Fredag skulle jeg egentlig ut, men etter ganske lite søvn natten i forveien (etter den heidundranes bursdagsfesten), så sovnet jeg like gjerne på kveldingen og våknet igjen kl 23. Så ble det altså ikke noe av å dra ut igjen. Og det var kanskje like greit når jeg tenker meg om. Men ville ikke kaste bort lørdagskvelden også på å sove, så jeg ble med min meksikanske venn Andrea til noen franske bekjentskap av henne. Hadde en veldig hyggelig kveld med mange nye og noen gamle fjes, der vorset gikk rett over i et nach. Og så overnattet vi der for å slippe styret med nattbuss, og fordi alle var rimelig trøtte. Og i dag "morges" dro vi hele hurven til Marché de Wazemmes, som er et stooort marked. Mesteparten av klær og ting er veldig harry, men det er til gjengjeld et veldig bra utvalg av mat, så vi kjøpte rykende fersk kylling, perfekte dagen derpå-maten!

Nå er det kun en uke igjen før jeg har to ukers ferie, selv om jeg riktig nok blir nødt til å pugge, pugge, pugge, for etter det er det jo eksamenstid. Og så vips så er det juni og jeg skal hjem igjen. Tiden går så altfor fort! 6 måneder er ikke nok:/ Hvis du vurderer å dra på utveksling, dra bort ett år! Dagens tips!

Men eksamen eller ei, siste tiden skal nytes! Det er et løfte!

Håper alle har det finere enn fint!

♥ K

Slenger med noen bilder tilslutt, siden jeg befinner meg i det gavmilde hjørnet..!