Vive la France!

Mes Chers Amis!

- Mine kjære venner! Startet dette innlegget som en vaskekte presidentkandidat! For på tirsdag var jeg nemlig på meeting med sosialistenes kandidat Francois Hollande (til pappas store fortvilelse..). Alle de ulike kandidatene holder tale rundt om i de største byene i forkant av valget som snart finner sted her i landet (runde 1: 22. april, runde 2: 6. mai). Følte liksom det var på tide å engasjere seg litt og gjøre en innsats for å få med seg litt av det. Ville jo vært litt ergelig om jeg hadde vært i Frankrike under valget, og at det hele hadde gått meg hus forbi. Så jeg fikk med meg et par tyske venner (og et par greske, men de klarte vi aldri å finne i mengden..) og dro altså for å se en de vel to største favorittene til å bli Frankrikes neste president. Ikke hver dag man gjør det, si. Og i ettertid er jeg veldig glad for at jeg brukte tre timer av denne tirsdagskvelden på å stå trykket tett inntil en gjeng overivrige franskmenn. Enda jeg ikke er spesielt fan av intimkontakt av denne typen, så angrer jeg ikke et sekund.

For det var litt av en opplevelse. Nei stryk den. Det var tidenes opplevelse! Ukens desiderte høydepunkt! Riktignok er ikke uken helt over enda, men tror jeg ganske så sikkert kan si at selv ikke en bra helg kan toppe den. Og det til tross for at jeg absolutt ikke kan sies å være noen sosialist selv. Så når jeg omtaler dette som tidenes opplevelse, så tenker jeg mer på opplevelsen i seg selv. For den kan ikke sammenliknes med noe annet jeg har vært på tidligere. Jeg er ikke i stand til å gjenfortelle helt hvordan det var, slike ting må oppleves. De må føles på kroppen. Ord er ikke nok. Men hvis jeg må prøve å forklare det, så ville jeg sagt noe sånt som "17. mai møter seier i fotball-VM". Med andre ord: stort. Det var noe med den stemningen og atmosfæren som var i rommet, den var helt spesiell. Men jeg tror ikke dette var noe unikt for Hollande. Det ville nok helt sikkert vært vel så god stemning hadde det vært Sarkozy, Le Pen eller Melenchon også. Kanskje ikke helt det samme med madame Eva Joly. Men hva vet vel jeg.. Men jeg lot meg hvertfall fascinere. Og ikke bare jeg, men mine tyske venner sa nøyaktig det samme. Vi var enige om at franskmennene må ha en helt unik måte på å engasjere seg på. Skal være forsiktig med å si at det er unikt for Frankrike. Tror det er ganske ville tilstander i f.eks. USA.. Men i alle fall i forhold til i Norge, så vil jeg våge å påstå at det var ganske annerledes enn hvordan et tilsvarende møte med Stoltenberg ville vært. Ikke at det skal så mye til kanskje... Men jeg har sjelden følt meg så fransk som gjorde denne kvelden. Og da Hollande var ferdig med talen, ble det hele avsluttet med allsang av nasjonalsangen La Marseillaise. Og mer fransk enn det, blir det ikke.

Etterpå føltes det som om vi hadde vært og sett på Hollande holde tale etter at han vant valget. For stemningen tilsa seier. Så jeg lurer veldig på hvordan det da ville vært hvis det faktisk hadde vært talen til en president som nettopp hadde vunnet valget... Tror ikke jeg kan forestille meg det en gang.

Men akkurat nå håper jeg jo nesten at det skal bli nettopp Hollande som går av med seieren. Selvfølgelig fordi jeg da kan skryte av at jeg har sett Frankrikes president med egne øyne, hehehe. Og det må vel være god nok grunn?

Det var alt jeg følte for å dele med dere i denne omgang! Ikke noe mer av nevneverdig karakter, egentlig.


♥ K

Edit: En annen ting jeg lot meg imponere over, var hvordan hele talen, som også ble vist på storskjerm, ble tekstet fortløpende (i tillegg var det en tegnspråk-tolk). Mens Hollande hastet avgårde med alt han hadde på hjertet, så satt det altså en stakkar å måtte skrive til krampa tok han. Om ikke lenger. Innimellom ble det (naturligvis) gjort feil, da gikk vedkommende tilbake og rettet opp denne, før han fortsatte der han var. Wow. Først og fremst er jeg veldig takknemlig overfor denne personen, for det var til veldig god hjelp for oss erasmus-studenter. Fikk meg meg en god del mer av det som ble sagt, kan du si. Men at noen klarer å skrive så fort på fransk, det fatter jeg bare ikke. Det må være derfor franskmennene helt fra tidlig av er nødt til å notere alt læreren sier. Slik at de en dag er i stand til å tekste taler til presidentkandidater.
Now I get it.







!!! VIVE LA FRANCE !!!