Mye på hjertet

Dette er et sånt innlegg jeg frykter på forhånd at kan bli ganske langt. Så dere er herved advart.

For siden sist, så har det skjedd opptil flere nevneverdige hendelser. Føler at jeg nå har et mye bedre bilde på hvordan dette halvåret kommer til å bli. Hvertfall den sosiale biten. Egentlig kun den sosialte biten, når jeg tenker meg om!

Fredag kveld var det igjen duket for fest hos Mentor-Alex, og hadde som alltid en veldig hyggelig kveld:) Han må ha litt av et nettverk, for hver gang jeg er der, dukker nye ansikter opp. Også denne kvelden var vi bare hjemme og dro ikke ut. Men det gjorde meg ingen verdens ting! Når man har en bra fest med masse kule folk og god stemning, hvorfor skal man da på død og liv forlate den til fordel for en usikker fremtid på et eller annet utested. Med så mange mennesker, vil heller aldri alle det samme, så da blir det til at man vandrer gatelangs en stund, før man splittes og drar litt hit og dit. Og på en privat fest, er jo sjansen for at de menneskene du møter er ordentlige og greie enda større, ettersom alle på en eller annen måte har en tilknytning til vertskapet. Det kan man jo aldri vite på byen.. Men jeg skal slutte analysen min der. Vel og bra å dra ut en gang i blant også, for all del. Men er nok en enda større fan av sånne fester som fredagens fest var et eksempel på.

Gårsdagen var meget rolig frem til klokken fem. Det var jo da vi hadde avtalt å møtes, alle erasmus-studentene. Eller, vi visste jo ikke helt hvor mange som kom til å dukke opp på forhånd, men det må ha vært flesteparten, for vi ble ganske mange tilslutt! "Mange" er jo et litt upresist begrep, men vi var da minst 10 stk. Der vi hadde tenkt til å være, som er et slags samlingssted for studenter, skulle det skje noe litt senere på kvelden, så vi fant ut at det var like greit å heller dra inn til Lille sentrum. Var litt spent på om vi i det hele tatt ville klare å finne et sted med plass til såpass mange, følte meg jo litt ansvarlig siden det faktisk var meg som arrangerte det hele. Het ikke "gruppeleder'n" på russelua uten grunn, kan du si. Men det ordnet seg - takket være McDonalds. Sjelden jeg er der for å drikke kaffe, og selv om jeg kanskje ikke vil anbefale det, så var det absolutt mulig. Og til det som kanskje er litt mer interessant, nemlig hvordan mine med-erasmus-studenter viste seg å være, så må jeg si at jeg er positivt overrasket! Var (som jeg kommer på nå) et kjærestepar fra Italia, en fra Hellas, en fra Polen, en fra Romania og 3-4 stk venninner fra Bulgaria, i tillegg til finnen og meg selv som representerte Norden (for hvis jeg ikke tar feil, så er ikke Finland en del av Skandinavia..). Alle var veldig hyggelige og utadvendte, og fikk høre flere ganger hvor bra det var at vi tok initiativet. Med andre ord, som vi trodde, så var det et behov for å treffes. Ble også litt overrasket over hvor gode folk var i fransk. De fleste var bedre i fransk enn i engelsk. Det sier kanskje vel så mye om at mange ikke var så gode i engelsk, men likevel. Bare meg som har bodd her før, så jeg tør nok påstå at jeg var den beste. Men selv om de fleste hadde en tydelig aksent, så må jeg si nivået var ganske høyt. Likevel var det ett unntak. Var nemlig en gutt der, han fra Romania, jeg fikk litt vondt av. Han var vel den eneste som knapt kunne et ord fransk. Og samtalen foregikk jo mest på fransk, er jo liksom derfor vi er her. Men jeg prøvde å forklare han litt på engelsk når jeg kom på det. Snakket selvsagt ikke like mye med alle, men tror vi blir en fin gjeng! Alle sammen studerer altså økonomi, men de fleste er på 3. eller 4. året. Håper ikke det betyr at jeg må ta fag alene.. Men skal vel uansett gå greit vil jeg tro. Vet mer om det faglige opplegget på tirsdag, da skal vi omsider på infomøte.

Kom hjem ganske sent, og hadde egentlig bare tenkt til å ta en rolig kveld, da jeg ble invitert over til Lilian, jenta fra Hellas. Var henne jeg snakket mest med og kanskje fikk best kontakt med. Hun bor litt lenger unna de andre residensene, og pga stormen som foregikk utenfor vinduet mitt, samt at klokka allerede var passert ti, så hadde jeg egentlig tenkt til å stå over. Men så var jeg egentlig ikke så veldig trøtt, og var jo hyggelig å bli bedt. Og etter litt om og men, fant jeg ut at jeg ikke er her for å sitte inne på rommet mitt! Så jeg tok turen. Var nær ved å gå meg bort, for trodde det var litt nærmere enn det var, men jeg fant nå frem etter en omlag 20 minutters gåtur. Og hvis jeg var noenlunde fornøyd med blokka der jeg bor, så må jeg innrømme at jeg nå innser at noen var mer heldige enn meg. Opplegget var forsåvidt det samme, studenter bor under samme tak, men i motsetning til hos meg, var alt nyoppusset og fint og de hadde til og med et oppholdsrom med ping-pong-bord og det hele! Dessuten hadde visst alle sammen separate toalett fikk jeg høre.. Lilian hadde visst spurt spesifikt om å få bo der, fordi hun kjente en som var på utveksling hit i fjor høst som anbefalte henne det. Hadde jeg visst om det, så hadde jeg nok også uttrykket et ønske om det, til tross for at de betaler rundt 30 euro mer i måneden. Det var det verdt. En ting er jo standarden, at det var mye finere der, men det jeg misunnet dem mest, var at det virket så mye mer sammensveiset. Hos oss har vi jo bare rommene våre, ikke noe sted man kan oppholde seg og møte folk. Annet enn vaskeriet kanskje. Og jeg går liksom ikke å banker på dørene til folk heller, merkelig nok. Jeg ble fortalt at det gikk an å skrive seg på en venteliste og at de muligens fremdeles har ledige rom. Men jeg er litt usikker på om jeg skal gidde det. Er noe med at jeg har installert meg her jeg er, og har det jo egentlig helt greit. Så kan jeg jo alltids henge hos Lilian & co. senere også, selv om jeg ikke bor der. Så jeg får se hva jeg gjør. Skader jo selvsagt ikke å prøve.

Men det ble altså en helt annerledes kveld enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg trodde, ettersom jeg så for meg at hun bodde sånn som meg, at vi skulle sitte på rommet hennes og bli bedre kjent. Men vi ble altså sittende i en sofagruppe sammen med 3-4 andre. Og det var noen av de mest interessante menneskene jeg har møtt kanskje noen sinne. De var, så vidt jeg forsto ikke studenter lenger, men bodde i nærheten og pleide å henge der innimellom. Han ene gikk ganske fort, og det eneste han egentlig sa til meg, var at jeg hadde fin genser. Vintage, da vettu. Han var også en meget spesielt kledd mann som så ut som om han var tatt ut fra en annen tid. Og da han var gått, så fikk jeg høre at han er en nokså kjent skuespiller i Frankrike. Vet ikke om det er sant, men jeg liker å tro det hvertfall;) En av de andre også, som slo meg som en helt vanlig mann på rundt 30, sto for meste parten av snakkingen denne kvelden. Hadde også en meget interessant personlighet. I tillegg til å snakke en rekke ulike språk, kalte han seg for magiker og gjorde de sykeste korttriksene jeg noen gang har sett! F.eks. så ba han meg si et kort, og så tok han ut kortene av esken og et av kortene lå opp-ned. Selvsagt var det mitt kort. Og jeg så jo at han ikke stokket noe om på kortene først. Høres ikke like bra ut når jeg skriver det, da men. Han gjorde og et par tryllekunster på oss. Jeg blir som et barn igjen og lar meg fascinere i vel så høy grad som jeg gjorde da jeg var liten. Dessuten så var han visstnok også hypnotisør. Jeg prøver å passe litt på å ikke nødvendigvis ta alt for god fisk, men var veldig interessant å høre mer om det. Han sa at man kunne bruke hypnose til å slutte å røyke, gå ned i vekt, få slutt på fobier osv. Han hadde også en gang fått en gutt til å slutte å stamme og en jente til å komme over eksen. Han utøvet ikke noe hypnose på oss i går kveld, og det var kanskje like greit. Det han derimot gjorde, var å lage ballong-figurer til oss! Han lagde den rosa panteren, anda i Looney Tunes og Pluto. Sistnevnte ble også med meg hjem! Så nå har jeg fått meg hund dere! Hehe. Bilde kommer!!

Så etter knappe 2 uker her i Lille, så har jeg rukket å møte langt flere interessante mennesker enn det jeg hadde sett for meg. Ikke at jeg egentlig vet helt hva jeg hadde sett for meg. Men det er jo det som er så gøy med å dra til et annet land på denne måten. Tenker og ofte på hvor tilfeldig det er at man treffer folk. Jeg kunne jo like gjerne blitt hjemme i går, og gått glipp av en kveld jeg nå vet at jeg sent vil glemme.

Dagen i dag vet jeg ikke helt hva kommer til å bringe (mye av dagen er jo allerede gått, bl.a. brukt 2 timer på dette innlegget), ikke planlagt noenting. Men føler egentlig at jeg har opplevd mer enn nok denne helgen, så kan godt hende jeg ikke kommer til å gjøre noen verdens ting heller. Litt godt det og i blant. Likevel, lært nå at man aldri skal si aldri. Alt kan jo som kjent skje..!

♥ K